I lommen min lå den gamle messingnøkkelen til rommet i tredje etasje. Rommet hvor min far hadde gjemt minnene om meg, hvor han hadde ventet på at Sannheten skulle gjøre sitt arbeid. Hele mitt liv hadde jeg trodd at jeg var den som var uønsket og forlatt. Men da jeg trådte ut på gaten i Chicago med bestemoren min ved min side, forsto jeg at faren min aldri hadde glemt meg.
Han hadde bare ventet på at jeg skulle bli sterk nok til å kreve det som alltid var mitt.
