Da hadde Amber allerede tatt med seg lesebrillene. Å se det tomme rommet over nattbordet lærte meg at huset ikke burde bli et museum eller forbli frosset i tid.
Det var i ferd med å bli et hjem som hedret pappas liv, samtidig som det ga plass til vårt eget.
Det var det jeg hadde kjempet for å beholde, og det hadde vært verdt det.
