Sønnen min og svigerdatteren min dyttet meg utfor en høy klippe og trodde at jeg hadde dødd: «Hun har ingen andre, ingen kommer engang til å lete etter henne.»

— Mamma … — var alt han klarte å si.

Jeg så rolig på ham.

— Du spurte om huset mitt i går, gjorde du ikke?

Han svarte ikke. I det øyeblikket kom to politibetjenter ut fra rommet ved siden av.

Jeg hadde allerede fortalt dem alt.

Senere, da sønnen min ba meg trekke tilbake anmeldelsen og sa at han hadde «gjort en feil», svarte jeg:

— En feil er å glemme å lukke en dør. Du lot din egen mor dø for et hus.

Huset ble aldri hans.