Jeg ledet Noah og Ellie ut i den kjølige gangen.
Latteren fra spisestuen døde sakte ut bak oss, erstattet av lyden av dempede julelåter fra stuehøyttalerne. Ellie holdt meg hardt i hånden, og da vi fikk på oss yttertøy og sko, sa hun lavt: – Pappa, jeg er ikke sulten på kattemat. – Jeg vet det, kjære, sa jeg, og kjente det knyte seg i magen. – Vi skal få oss skikkelig mat med en gang. Noe med masse ost.
Da vi satte oss inn i den gamle, iskalde stasjonsvognen min, lot jeg motoren gå på tomgang for å få litt varme i kupeen. Noah pustede på det duggete vinduet og tegnet en liten smiley med fingeren. Han gråt ikke. Han var bare stille, og den stillheten gjorde vondere enn om han hadde begynt å skrike.
Før jeg kjørte ut fra oppkjørselen, tok jeg fram telefonen igjen.
Jeg åpnet nettbanken, men denne gangen gikk jeg rett til de faste overføringen og autotrekkene. Tre kontoer som hver måned tappet kontoen min for tusenvis av kroner for å holde liv i luksusen i huset vi akkurat hadde forlatt. Strømregningen for desember – betalt for tre dager siden. Gassregningen – betalt automatisk. Internett- og strømmeabonnementene – betalt.
Jeg trykket systematisk på knappen for å slette de faste oppdragene. Kutt ut. Slett mottaker. Deaktiver automatisk trekk.
Så åpnet jeg meldinger og sendte en rask beskjed til energiselskapet og leverandørene, og meldte ifra om at avtalene skulle sies opp med umiddelbar virkning, siden abonnenten på adressen nå måtte overta ansvaret selv.
Til slutt sendte jeg en melding til Melissa, uten noen store ord, bare en kald oppdatering:
“Kos dere med julematen. Forresten: Husk å sjekke hvem som betaler for strømmen i huset når dere skrur på ovnen i morgen. Gledelig jul.”
Jeg la telefonen i koppholderen, la bilen i revers og rygget ut fra oppkjørselen.
Da vi stoppet ved den lokale døgnåpne dineren ti minutter senere, og bestilte enorme porsjoner pannekaker og sjokolademelk til de to barna, så jeg at Noah endelig smilte igjen.
Familiens lille «kuppmeny» kostet meg kanskje noen kroner i tapt verdighet der og da, men der i belysningen fra dineren innså jeg en annen ting: Det var den billigste frigjøringen jeg noen gang hadde kjøpt.
La oss se hvem som fikser Mercedesen – og strømregningen – i januar.
