Bak Vance utvekslet de to yngre bøllene forvirrede blikk. De var muskler, ansatt for størrelsen sin snarere enn hjernen, og de forsto ikke fullt ut alvoret i situasjonen. De så bare en gammel mann i en utslitt vest som viste mangel på respekt for sjefen sin.
En av de yngre mennene trådte frem, ansiktet hans ble rødt av sinne. Han stakk en tung hånd ned i innerlommen på denimjakken sin.
“Hei, gamle mann, hvem tror du at du snakker med—”
For eksempel,
Vance snurret rundt raskere enn en slående slange. Han grep den yngre mannen i kragen og dyttet ham brutalt bakover mot kaféens frontvindu. Glasset ristet hardt i rammen.
