Ke ne ke apere moaparo oa silika o moputsoa oa slate, masale a perela le moriri oa ka ka bun e tlase. Liaparo li ne li le ntle haholo ntle le ho hloka tlhokomelo. Ke qetile lilemo tse ngata haholo ke bonahala ka mosebetsi hore ke itšetlehe ka mokhabiso hona joale.

Leha ho le joalo, ha ke theoha ka koloing, lipuisano tse haufi le monyako li ile tsa fokotseha.

Beng ka bona ba babeli bao ke sa ba hopoleng ba ile ba mpona ke tšela sebaka sa ho paka makoloi. E mong o ile a sheba koloi. E mong o ile a sheba sefahleho sa ka, a batla lebitso.

ʻO ka hoʻonohonoho a me ka hoʻonohonoho ʻana i ka hoʻonoho

Ka hare, setsi sa sechaba se ne se nkhang hamonate ka lijo tse halikiloeng, kofi le mekato ea khale e bentšitsoeng. Litafole tse phutholohileng li ile tsa tlatsa holo tlasa banner e amohelang lelapa la Renwick.

Ka motsotsoana o le mong, pono ea lebitso e ile ea matlafatsa sefuba sa ka.

Ka mor’a moo, Aunt Jemma o ile a mpona.

Mahlo a hae a ile a phahama, ‘me a potlakela ho pholletsa le kamore.

“Adalia?”

“Ke Ren hona joale,” ke ile ka re ka bonolo. “Empa e. Ke ‘na. “

O ile a ntšoara ka matsoho ka bobeli.

“U fihlile.”

“Ke itse ke tla etsa joalo.”

“Kea tseba. Ke mpa ke … Lentsoe la hae le ile la fokotseha. “Ha ke kholoe hore u eme mona.”

Le ‘na ke ne ke sa khone.

Aunt Jemma o ile a nkotla. Ha a khutla, mahlo a hae a ne a le metsi.

Ka kamoreng ea ho phomola, ‘mè oa ka o ne a eme haufi le tafole ea buffet.

Moriri oa hae o moputsoa oa silevera o ile oa tlosoa sefahlehong sa hae, ‘me boemo ba hae bo ile ba lula bo le thata joalo ka ha ke hopola. O ne a ntse a lokisa qubu ea lipoleiti ha a bona Aunt Jemma a tšoere matsoho a ka.

Mahlo a hae a ile a fallela ho ‘na.

Qalong, ho ne ho e-na le pherekano e mosa feela.

Eaba kananelo e ile ea fihla.

Mokotla o neng o le letsohong la hae o ile oa emisa halofo ea tafole.

Ntate o ne a le haufi le ho noa le malome oa hae ba babeli. O ile a mo latela ‘me a khutsa.

Vianne o ne a pota-potiloe ke bo-motsoala ba hae, ba tšeha tlas’a mabone a likhoele. O ne a ntse a e-na le bokhoni bo tšoanang ba ho etsa hore sehlopha se itšetlehe ka eena. Ha a mpona, pososelo ea hae e ile ea bata pele e nyamela butle-butle.

Ke ile ka ea tafoleng ea ho ngolisa.

Moithaopi o ile a sheba holimo.

“Lebitso?”

“Adalia Ren.”

O ile a sheba lethathamo mme a phatsima.

“Oho. U na le Pathright Systems. “

“Ke ‘na.”

“Ke uena motšehetsi.”

Lentsoe la hae le ile la feta kamoo a neng a lebelletse.

Batho ba ‘maloa ba ile ba reteleha.

Sefahleho sa ‘mè oa ka se ile sa fetoha pele.

Moithaopi o ile a ema ‘me a ntšoara ka letsoho. “Kea leboha. Khamphani ea hau e entse hore bosiu bona bohle. “

“Ke thabile hore ebe re khona ho e tšehetsa.”

‘Mè oa ka o ile a qala ho tsamaea ho ‘na.

Faren min fulgte etter, men langsommere. Vianne skilte seg fra fetterne og sluttet seg til dem.

I årevis hadde jeg forestilt meg dette møtet som noe eksplosivt. I virkeligheten var de første sekundene nesten formelle.

“Adalia,” sa mamma.

“Hei, mamma.”

Hun lette i ansiktet mitt. “Du jobber for Pathright Systems?”

“Jeg grunnla det.”

Svaret falt mellom oss.

Faren min kremtet. “Logistikkselskapet?”

“Ja.”

“Jeg har lest om det,” sa han, selv om tonen antydet at han ønsket han ikke hadde gjort det.

Vianne så på meg.

“Wow,” sa hun. “Du ser helt annerledes ut.”

“Ke ‘na.”

Hun åpnet armene litt, som om en klem kunne tilbys uten å anerkjenne tiåret foran det.

Jeg sto stille.

Armene hennes senket seg.

“Du forsvant,” sa hun.

Den gamle instinktet til å forsvare meg selv steg og forsvant.

“Du så meg gå.”

Blikket hennes flakket mot foreldrene våre.

“Det var for lenge siden.”

“Det var det.”

Mamma så seg rundt i rommet. Flere slektninger lot som de ikke hørte etter.

“Dette er ikke stedet for gamle krangler.”

“Jeg har ikke startet en.”

Tante Jemma stilte seg ved siden av meg og kunngjorde at middagen var klar.

Familien beveget seg mot bordene.

Foreldrene mine og Vianne satt sammen nær fronten. Jeg satte meg sammen med arrangementskomiteen flere bord unna. Derfra kunne jeg se dem utveksle korte, presserende blikk.

Mamma lente seg mot pappa.

Pappa sa noe uten å snu hodet.

Vianne brettet ut det trykte programmet og stirret på Pathright Systems-logoen.