“Daniel, jeg forstår at det var ubehagelige øyeblikk.”
“Datteren din dyttet moren min.”
“En misforståelse.”
“Jeg så på ham.”
“Da forstår du at kvinner kan være følelsesmessige når de prøver dem.”
Hånden min strammet seg rundt telefonen.
“Moren min er syttifire år gammel og bruker stokk.”
“Og Victoria er ydmyket.”
Jeg lo en gang.
Det var forferdelig.
“Er det det som bekymrer deg?”
“Det som bekymrer meg er at du er i ferd med å gjøre en personlig sak offentlig. Familiene våre har felles interesser. »
Og der har du det.
Renter.
Ikke kjærlighet.
Ikke ekteskap.
Renter.
“Du mener ombyggingsprosjektet ved vannkanten.”
En pause.
“Dette ekteskapet var en del av et større prosjekt for fremtiden.”
“Nei,” sa jeg. “Det var et bryllup.”
Richards stemme ble kald.
“Ikke forveksle følelse med struktur.”
Jeg så moren min sove under lyset på sykehuset.
“Jeg så nettopp datteren din behandle moren min som et møbel. Jeg forstår tankegangen din perfekt. »
“Du kommer til å angre.”
“Still dere i én rekke.”
Jeg la på.
Martin Reed ankom en time senere.
Han hadde på seg en lærmappe og det uttrykket han hadde når han fikk dårlige nyheter, og verre.
“Butikken har kameraer,” sa han.
“Bra.”
“Ikke helt. Claudias assistent prøvde å få bildene slettet. »
Jeg reiste meg.
“Hva?”
“Sjefen arresterte henne. Hun ringte meg rett etter samtalen din. »
Pulsen min roet seg.
Ikke av ro.
Fra konsentrasjon.
“Hent bildene.”
“Jeg har gjort det før.”
Han åpnet laptopen sin.
Og der har du det.
Victoria dytter moren sin.
Mamma faller.
Bianca-turen.
Claudia ser.
Victoria sa: «Du er her for å tjene meg.»
Martin satte videoen på pause.
“Det finnes flere,” sier han.
Han klikket på en annen fil.
Lydopptak fra prøverommets korridor.
Victorias stemme.
Etter bryllupet signerte Daniel Voss-fusjonsdokumentene. Moren hans vil ikke lenger ha noen betydning når eierskapsoverføringen er fullført.
svarte Claudia.
Sørg for at den gamle damen ikke avskrekker ham.
Jeg fikk et gys av frykt.
Martin så på meg.
“Det var aldri bare et bryllup.”
