For da jeg dro tilbake til tjenesten, tok jeg ikke med meg bitterheten.
Jeg tok med meg nøklene til huset.
Og vissheten om at jeg aldri igjen ville la noen fortelle meg at jeg måtte akseptere urettferdighet bare fordi vi var familie.
SLUTT.
Stesøsteren min så meg bort på sitt luksuriøse bryllup, smilte som om jeg fortsatt var jenta de hadde kastet ut for mange år siden, og sa: «Du hører ikke hjemme her» — men i det øyeblikket brudgommen ble blek, stirret hun på meg med forbløffet gjenkjennelse og spurte: «Vet du egentlig hvem hun er?» ble
Stesøsteren min så meg bort på sitt luksuriøse bryllup, smilte som om jeg fortsatt var jenta de hadde kastet ut for mange år siden, og sa: «Du hører ikke hjemme…
