Han ventet på et brøl, et angrep eller i det minste et tegn på aggresjon. Men dyret gjorde noe langt mer uventet. Løven reiste seg sakte, ristet den våte manken kraftig flere ganger og så deretter bort på mannen.
I noen sekunder sto de bare og så på hverandre. Så snudde rovdyret seg rolig, gikk bort til den andre enden av båten og la seg ned ved siden av båtsiden.
Den la hodet på potene og lå helt stille. Mannen våget ikke engang å nærme seg motoren på lang tid.
Til slutt startet han motoren svært forsiktig og satte kursen mot nærmeste elvebredd. Hele veien lå løven helt rolig. Bare av og til løftet den hodet og så mot land.
Da båten endelig nådde grunt vann, slo mannen av motoren og trakk seg så langt unna som mulig. Løven reiste seg. I noen sekunder sto den i båten, som om den samlet krefter, før den lett hoppet over båtsiden og ned i vannet.
Det var bare noen få meter igjen til bredden. Rovdyret gikk langsomt opp på land, stanset og snudde hodet mot båten et kort øyeblikk.
Deretter forsvant det ganske enkelt mellom trærne, uten engang å snu seg for å se tilbake én eneste gang.
