Emily kjempet seg gjennom bølgene med en utrettelig styrke som overrasket henne selv. Da hun klatret om bord i følgebåten, skalv hun av kulde, men blikket hennes var brennende klart.

– De tror jeg druknet, sa hun med en stemme som var hard som stål. – Nå viser vi dem hva virkelig frykt er.

De neste timene rullet en iskald, millimeterpresis hevnplan ut. Gjennom etterforskerens kontakter hadde allerede politiets spesialenhet for økonomisk kriminalitet og menneskehandel blitt varslet om yachten og koordinatene til det hemmelige lageret. Men Emily ville ikke bare at brødrene skulle tas av loven; hun ville at de skulle ødelegges på deres egen hjemmebane – i hjertet av imperiet deres.

Da morgensolen brøt gjennom tåken over havnen, lå yachten til Daniel og Michael fortøyd ved den private brygga. De to brødrene satt i den luksuriøse salongen om bord, skålte i konjakk og lo av sin egen “fullførte jobb”. De diskuterte allerede hvordan de skulle forklare konens plutselige forsvinning for politiet og forretningspartnerne, og hvordan de skulle overta resten av verdiene hennes.

Døren til salongen ble slått opp med et brak.

Ikke av politiet i første omgang, men av Emily.

Hun stod der i tørre, elegante klær, med hodet høyt hevet og et kaldt, selvsikkert smil om munnen. Bak henne stod to betjenter med håndjernene klare, og like ved vinduet syntes blinkende blålys fra en hel armada av politibåter som omringet hele yachten.

Daniel mistet glasset i gulvet. Det knuste i tusenbiter mot den polerte teakleteren. Han stirret på henne som om han hadde settet eit spøkelse, og ansiktet hans ble likblekt. Michael reiste seg brått opp, stammende og ute av stand til å få fram et eneste sammenhengende ord.

– Hvordan… hvordan er det mulig? stotret Daniel frem, mens stemmen hans sprakk av panikk. – Du… du kunne jo ikke engang…

Emily tok et rolig skritt inn i rommet og så ned på ektemannen sin med et blikk som kuttet som glass.

– Det er mye dere ikke vet om meg, Daniel, sa hun lavt og rolig. – Særlig det å holde seg flytende når noen prøver å holde hodet ditt under vann.

I det samme øyeblikket slo betjentene til. Håndjernene klikket på plass rundt håndleddene til de to identiske brødrene, som nå så mer fortvilte og fortapte ut enn noen sinne. Dokumentene, opptakene og bevisene på lageret lå allerede påtalemyndighetens bord.

Mens de ble ført bort i separate båter, snudde Emily seg mot horisveten. Stormen hadde lagt seg helt, og havet lå flatt og speilblankt foran henne. For første gang på mange år føltes ikke vannet farlig lenger. Det var der hun hadde vunnet livet sitt tilbake.