Mens vi skrev, overhørte jeg en samtale fra kjøkkenet.
«La oss bestille pizza, kyllingvinger og brus», annonserte Esteban. «Nå som vi har kontroll over pengene, kan vi unne oss noe.»
– Men ikke gi Veronica noe, svarte Patricia. – La henne lære hvordan det føles når en kvinne ikke adlyder.
Så begynte de å snakke om hvordan de skulle redusere mine personlige utgifter til tusen pesos i måneden og beholde resten selv.
De nevnte til og med en tur til Puerto Vallarta.
Jeg kunne ikke tro slik frekkhet.
Noen minutter senere kom det en bankmelding.
Autorisert kjøp: 428 pesos. Matleveringstjeneste.
Jeg åpnet applikasjonen umiddelbart og sperret kortet.
Mannen min visste det ikke ennå, men han hadde nettopp blitt administrator for en konto med knapt 22 pesos og et ubrukelig kort.
Så sendte Mariana meg en ny melding:
– Vi er på vei til bygningen din. Du er ikke alene.
