Han glemte hvem som godkjente lånene, han glemte hvem som godkjente oppkjøpene, og han ignorerte fullstendig det komplekse nettet av familiefond som eide selve tomten under hver eneste bygning han gikk inn i.
Han forvekslet min stille natur med uvitenhet, og min kjærlighet med svakhet.
Klokken elleve den kvelden satt jeg i det svakt opplyste biblioteket på farens eiendom, innpakket i et varmt teppe med en varm kopp te i hendene.
Faren min satt overfor meg bak et enormt mahogniskrivebord, flankert av familiens seniorjuridiske rådgiver, Marcus Vance, og tre rettsmedisinske regnskapsførere som stille hadde overvåket Cresta Hospitalitys økonomiske regnskap i seks måneder.
“Julian gjorde en katastrofal tabbe for tre dager siden, Audrey,” forklarte Marcus Vance, og skjøv en tung skinninnbundet mappe over skrivebordet mot meg. “Han trodde han var smart. Han forsøkte å gjennomføre en uautorisert overføring av fire millioner dollar fra resortens operative reserver til et privat stråselskap registrert på Caymanøyene i Chloes navn.»
Jeg så på bankbekreftelsesutskriftene på siden, øynene smalnet. “Han prøvde å stjele fra driftsfondet?”
“Han prøvde å stjele fra et fond som er direkte overvåket av deres familiefond,” rettet faren min og lente seg tilbake i stolen. “Han mente at fordi han hadde tittelen administrerende direktør, hadde han ubegrenset myndighet over kontoene. Han gadd ikke lese de opprinnelige stiftelsesdokumentene til holdingselskapet fra ni år siden.”
