Uten at folk bekymrer seg for utseendet.

Da Mateo stoppet fordi et blomsterarrangement blokkerte stien han hadde valgt, var det ingen som forhastet ham.

Alle ventet.

Og da han var klar, gikk han mot dem.

År senere tok Mateo fortsatt frem stetoskopet noen fredager.

Jeg kunne høre Renatas hjerteslag.

Så Julians.

En natt la han den på sitt eget bryst.

Renata spurte ham:

– Hva hører du?

Mateo tenkte seg om i noen sekunder.

-Hjem.

Julian så på kona si.

Endelig forsto han hva det hadde tatt ham en evighet å lære:

Et hjem er ikke et sted hvor ingenting vondt noen gang skjer.

Det er et sted hvor ingen trenger å forsvinne når noe går galt.