Sterkt bånd til barnet.
I en situasjon med økonomisk risiko.
De er sannsynligvis tilbøyelige til å motsette seg kroppslig avstraffelse.
Bruk behandlingen av moren som et pressmiddel.
Victor lukket filen.
Stillhet senket seg i rommet.
Så spurte han:
“Hvorfor ble du ansatt?”
Lily ristet på hodet.
“Jeg søkte.”
Marco sjekket.
“IKKE.”
Han snudde laptopen.
“Søknaden din ble registrert i systemet etter at du tilbød stillingen.”
Lily stivnet.
Mrs. Vale hadde valgt det første.
Hvorfor?
Profilen forklarte.
Velvilje.
Armer.
Lett å bruke.
Marco åpnet deretter et siste notat som var hentet.
ANDRE FASE ETTER EKTESKAPET.
Uttrykket i Victors ansikt endret seg til ordet “selvtillit.”
Blackwood Family Trust eide milliarder av lovlige maritime eiendeler, eiendom og virksomheter.
Ethan var den yngste mottakeren.
Hvis Victor dør før Ethan fyller atten år, vil barnets verge ha innflytelse på fordelingen av tillitsfondets eiendeler.
Serena ønsket å gifte seg.
Så vergemålet.
For det andre, penger.
Men Victor var i live.
Stiv.
Jeg har ikke tenkt å dø.
Marco fant neste side.
Risikohendelsesscenarier.
Reiseulykke.
Medisinsk arbeidsuførhet.
Føderalt fengsel.
Victors stemme frøs som is.
“Hun hadde planlagt at jeg skulle forsvinne.”
Lily så på ham.
“For Ethan?”
“For inspeksjon.”
Så ringte detektiv Brooks.
Frøken Vale hadde begynt å snakke.
Hun hevdet at Serena aldri hadde tenkt å brekke Ethans arm.
Victor lo en gang.
En forferdelig lyd.
Så:
“Hva holdt hun på med?”
“Frykt.”
Ms. Vale sa at Serena ville at Ethan skulle være redd for Lily.
Hvorfor?
Så sluttet han å ta kontakt med henne.
Serena hatet at han foretrakk barnevakten.
Hun trodde det ville få henne til å fremstå som svak før ekteskapet.
Vale innrømmet deretter at hun hadde vært involvert i hele planen.
Det fantes ikke noe privat barneprogram.
Det var et spøkelsesanlegg.
Adresse:
En forlatt eiendom ved bredden av Genfersjøen.
Eier:
Montigue Barnehelse
Victor stirret ut i tomrommet.
“Hvor er Serena?”
Ingen visste.
Så dukket det opp en sikkerhetsadvarsel.
Noen hadde gått inn på eiendommen ved bredden av Genfersjøen.
Et kjøretøy.
Spilt inn på Serena.
Victor se leva.
Lily sa:
“Du kan ikke gå alene.”
Regarda.
“Jeg skal ikke gjøre det.”
Marco mottok deretter en ny melding.
Et bilde.
Serena inne i den tomme bygningen.
Jeg fører en mappe.
Undertekster:
HENT RESTEN AV SØNNENS MEDISINSKE JOURNALER.
Så et nytt bilde.
Bak henne var en kvinne bundet til en stol.
Ethans tidligere barnesykepleier.
Den som hadde forsvunnet fire måneder tidligere.
Saken handlet ikke lenger bare om hva Serena hadde gjort inne i villaen.
Diskusjonen fokuserte på hvor mange hun allerede hadde stilnet.
Victor stormet ikke eiendommen med væpnede menn.
Dette overrasket Lily.
Han ringte politiet.
Statlige etterforskere.
Barne- og ungdomsbeskyttelse.
Hans sikkerhetsteam ble deretter igjen bak den offisielle sikkerhetssonen.
“Stoler du på dem?” spurte Lily.
“IKKE.”
“Så hvorfor ringer du?”
“Fordi Ethan trenger bevis som vil overleve meg.”
Dette svaret var viktig.
Eiendommen ved bredden av Genfersjøen virket tom sett fra gaten.
Blokkerte vinduer.
Døde hager.
En lampe oppe.
Politiet gikk inn i rommet først.
Ingen skudd ble avfyrt.
Ingen spektakulær redningsaksjon.
Serena var rask.
Den tidligere sykepleieren Maya Torres ble funnet i live i kjelleren.
Dehydrert.
Blå.
Livredd.
Hun gråt da hun så Lily.
“Du ble.”
Lily satte seg på huk ved siden av henne.
“Hva skjedde?”
Maya regarda Victor.
“Hun fant ut at jeg hadde kopiert blodprøvene.”
“Hvilke blodprøver?”
Ethans.
Fire måneder tidligere hadde Maya lagt merke til spor av beroligende midler i blodet sitt.
Hun konfronterte Ms. Vale.
Så Serena.
Serena hevdet at Victor hadde godkjent søvnterapi.
Maya ba om å få se reseptpapirene.
Dagen etter ble hun siktet for å ha stjålet smykker.
Lisensiert.
Så skjedde det.
Hun ble kidnappet foran bygningen sin.
Uttrykket i Victors ansikt ble hardere.
“Hvor lenge ble du holdt her?”
“Fire dager.”
Så beveget de seg.
Ulike steder.
Serena trengte informasjon.
“Hvilken informasjon?”
Maya a vu Lily.
“Barnepiken.”
Lily stivnet.
“Meg?”
“Serena ville vite hva du så.”
Maya hadde møtt Lily én gang, hos barnelegen.
Jeg rådet ham diskret til å dokumentere alt.
Derfor kjøpte Lily opptakeren.
Serena lærte dette på en eller annen måte.
Politiet sporet deretter opp filen Serena hadde etterlatt seg.
Resultater av medisinske undersøkelser.
Falske rapporter.
Omsorgsstrategi.
Og et bilde av Ethans mor.
Isabelle Blackwood.
Victors avdøde kone.
Døde offisielt i en båtulykke.
Bildet ble tatt to måneder etter hans antatte død.
Lily stirret ut i luften.
“Hun var i live.”
Victor sluttet å puste.
Isabella sto foran en privat klinikk i Sveits.
Dato synlig.
Victor regarda Marco.
“De bekreftet døden hans.”
Marcos ansikt ble hvitt som et laken.
“Jeg har konsultert dødsrapporten.”
“Har du sett henne?”
“IKKE.”
Victor bet tennene sammen.
Levningene var vanskelige å identifisere etter båtulykken.
Tannjournaler ble sammenlignet.
Tilsynelatende.
Så en side til.
Innlagt på sykehus.
Pasient:
Isabelle Romano.
Diagnostisering:
Traumatisk hukommelseslidelse.
Veileder:
Serena Montigue.
Lily a vu Victor.
