På bildet var det et sykehus, en kvinne i en grå frakk og en liten gutt som holdt hånden hennes. Over oss, med ujevne blå bokstaver, hadde han skrevet én setning:

Mamma reddet oss.

Jeg rammet den inn og plasserte den på skrivebordet mitt hos Whitaker Holdings.

Ikke fordi jeg trengte at noen skulle vite hva Richard hadde gjort.

Men fordi hver gang jeg så det, husket jeg sannheten.

Kortet mitt var blitt låst.

Pengene mine hadde blitt frosset.

Ekteskapet mitt hadde vært ødelagt.

Men én ting Richard aldri kunne fryse var øyeblikket jeg endelig sluttet å be om tillatelse til å beskytte barnet mitt.