Idet jeg gikk ut i den svale Charleston-natten og hørte døren gå i lås bak meg, trakk jeg pusten dypere enn jeg hadde gjort på elleve måneder. Det var over, men for første gang på veldig lenge var jeg helt fri.
Stesøsteren min så meg bort på sitt luksuriøse bryllup, smilte som om jeg fortsatt var jenta de hadde kastet ut for mange år siden, og sa: «Du hører ikke hjemme her» — men i det øyeblikket brudgommen ble blek, stirret hun på meg med forbløffet gjenkjennelse og spurte: «Vet du egentlig hvem hun er?» ble
Stesøsteren min så meg bort på sitt luksuriøse bryllup, smilte som om jeg fortsatt var jenta de hadde kastet ut for mange år siden, og sa: «Du hører ikke hjemme…
