Ved middagstid møttes styret via videosamtale. Noen av lederne var bekymret for selskapet, mens andre ville unngå å bli assosiert med Adrián.

Don Julián Ferrer snakket i en paternalistisk tone.

– Camila, kanskje det ville være best om du hvilte og at en erfaren mann tok midlertidig kontroll.

Hun holdt blikket hans.

– Selskapet leverte 98 % av bestillingene i tide takket være systemet jeg designet. Jeg trenger ikke hvile. Jeg må vite hvem andre som godkjente falske leverandører.

Ingen foreslo igjen at han skulle trekke seg.

Den ettermiddagen gikk Adrián fra å trygle til å true.

«Kjære deg, Monica manipulerte meg. La oss ordne opp i dette privat.»

«Uten meg vil rådet rive dere i stykker.»

«Faren din trodde aldri at du kunne klare deg. Det er derfor han valgte meg.»

Den siste setningen berørte et gammelt sår. Ernesto Ríos hadde fått hjerneslag to år tidligere og kunne knapt snakke.

Adrian utnyttet sykdommen sin til å hevde at grunnleggeren hadde utnevnt ham til etterfølger.

Det fantes ikke noe dokument som beviste det.

Klokken 7:20 kom Camila inn i et rom på aktoratet. Adrián var uten slips og hadde røde øyne. Mónica ble værende bakerst, blek.

«Cami, dette kom ut av kontroll», sa han.

– Du prøvde å dope meg.

Advokaten hans grep inn.

– Det finnes ingen bevis.

Natalia plasserte en forseglet pose på bordet. Inni lå dråpetelleren som var funnet i en av Adriáns jakker.

– Laboratoriet fant knust zolpidem og rester i herr Montes’ kopp. Fru Ríos inntok det ikke fordi hun byttet drikke.

Adrian bleknet.

– Det var slik at han kunne hvile.

«Selvfølgelig», svarte Camila. «Og de 164 000 dollarene var til for at jeg skulle hvile meg i Madrid.»

Monica begynte å gråte.

«Han sa det ville være et mildt beroligende middel. Han sverget på at det ikke ville skade henne.»

«Hold kjeft!» ropte Adrian.

Aktor hentet inn to agenter.

Natalia hintet til klagen: svindel, forfalskning, uredelig administrasjon, tyveri og levering av stoffer uten samtykke.

«Hvis du senker meg, ødelegger du firmaets navn», spyttet Adrian.

– Selskapet brukte aldri etternavnet ditt.

Monica ba om å få vitne uten ham. Ved å samarbeide avslørte hun den første uventede vendingen.

Adrian hadde heller ikke planer om å dele pengene med henne.

På en USB-minnepinne lå en kontrakt som sendte nesten alle midlene til en konto han selv kontrollerte. Han kjøpte også en annen billett til Lisboa, planlagt to dager etter ankomst i Madrid.

Han planla å forlate Monica da etterforskningen startet.

«Han brukte meg til å åpne selskapene», innrømmet hun. «Alt var i broren min sitt og mitt navn. Han skulle forsvinne fullstendig.»

Camila følte ingen medfølelse. Monica hadde deltatt, båret smykkene sine og feiret sin undergang.

Men hun forsto noe: Adrian elsket ingen. Han brakte bare folk nært hverandre så lenge de kunne være til nytte for ham.

Den forberedende høringen ble holdt 48 timer senere.

Forsvarsadvokaten fremstilte saken som en overdrevet ekteskapelig tvist.

– Min klient er den rettmessige direktøren for Ríos Clinical Transport. Pengene var til en internasjonal forhandling.

«Hvor er kontrakten?» spurte dommer Verónica Luján.

Advokaten fikk ikke noe svar.

Natalia viste enveisbillettene, smykkene og fotografiet som ble sendt klokken 02:46.

«Jeg har allerede tatt huset ditt, firmaet ditt og pengene dine.»

Deretter sendte hun over overføringer til fire skallselskaper på til sammen 37 600 000 pesos over en periode på ti måneder. Alle disse inneholdt forfalskede signaturer av Camila.

Eksperten forklarte forskjellene i håndskriften. Så dukket det opp e-poster der Adrián ba om at kopiene «så ut som de var laget av en forsiktig kvinne».

«Kontoen min kan ha blitt hacket», hevdet han.

Natalia spilte av et opptak.

«Så snart Camila sovner, skal jeg ta frem originalene. Hvis hun våkner, si til henne at hun føler seg uvel og ring en ambulanse. Med hennes angsthistorie vil ingen mistenke noe.»

Camila kjente en frysning i brystet. Hun hadde hørt et fragment, ikke hele lydsporet.

Så kom den delen som forandret hele rommet.

Monica spurte:

«Hva om han drikker hele koppen?»

Adrian svarte:

«Bedre. På den måten får vi mer tid.»

Dosen kunne forårsake alvorlig respirasjonsdepresjon når den blandes med medisinen han visste hun tok noen netter.

Det hadde ikke bare vært et ran.

Adrian brydde seg ikke om hun våknet.

Dommeren beordret varetektsfengsling på grunn av risikoen for flukt og bevisforfalskning. Mónica ble satt under strenge forholdsregler på grunn av hennes samarbeid, men hun er fortsatt under etterforskning.

Da han dro klarte Adrián å nærme seg.

– Camila, jeg mente ikke å drepe deg.

– Det verste er at du ikke engang gadd å finne ut om du kunne gjøre det.

Flere bevis dukket opp i løpet av de påfølgende ukene.

Adrián hyret en falsk notar for å simulere et aksjesalg og utarbeidet en falsk psykologisk rapport for å erklære Camila uføre.