KAPITTEL 1 Rettssalen var i fullstendig kaos, en kakofoni av ropende stemmer, skrapende stoler og den febrilske klikkingen av Roxys poter mot uniformen min. Men i et øyeblikk ble verden rundt meg helt stille.

“Fordi jeg ble beordret til å gå tilbake for medevac-fyret,” sa jeg, ute av stand til å stoppe meg selv. “Av kaptein Miller. Fordi kommunikasjonen vår var blokkert lokalt, ikke av opprørere. Noen på vår egen side blokkerte signalet.”

“Løgn!” Vance slo hånden hardt i bordet. “En desperat fabrikasjon av en feiging som prøver å redde sitt eget skinn!”

“Nok.” Hastings slo klubben en siste gang. “Denne retten tar en times pause. Major, jeg foreslår at du får orden på saken din. Hvis denne hunden var ditt stjernevitne, har du et alvorlig spørsmål.”

Dommerne reiste seg, og rettssalen ble ropt opp. Da panelet gikk ut gjennom kammerdøren, brøt den tunge spenningen i rommet sammen i dempede, presserende hviskinger.