“Kan du gi pappa en jobb? Vi er sultne,” sa datteren til en mekaniker. Regina Alcázar steg ut av sin røde Ferrari i et industriområde i Naucalpan, stemmen skalv. Jenta var så sulten at hun ikke ba om veldedighetspenger

– Fordi datteren din ikke ba om penger eller almisser, Mateo, sa Regina mykt. – Hun ba om verdighet for sin far. Og en mann som har oppdratt en datter med så mye mot og kjærlighet, fortjener aldri å stå i skyggen.

Da de gikk ut av verkstedet den ettermiddagen, skinte kveldssolen over Mexico by. For Mateo og Sofía var ikke lenger fremtiden en mørk og skremmende vei; det var starten på et nytt liv, bygget på håp, arbeid og et usannsynlig møte som forandret alt.