Midt i det hele, i en rask, profesjonell sekvens fra hovedkvarteret, dukket ansiktet mitt opp på skjermen. Logoen under navnet mitt lyste klart: Jessica Chin, Gründer og Administrerende Direktør.
I ballsalen ble det knusende stille. Ingen smilte lenger. De tre hundre gjestene sto som frosset, med blikkene flakkende mellom storskjermen og meg – der jeg fremdeles sto ved søylen i min enkle marineblå varehuskjole med et tomt champagneglass i hånden.
Pappa snudde seg sakte mot meg. Fargen i ansiktet hans hadde forsvunnet fullstendig.
Jeg senket glasset på et forbipasserende brev, rettet meg opp i ryggen og møtte blikket hans tvers over rommet. Den lille leiligheten, den gamle Hondan og de «leketøy-datamaskinene» føltes plutselig veldig fjerne.
“Vel,” sa jeg lavt for meg selv i stillheten som fulgte. “Kanskje det er på tide å oppdatere CV-en.”
