På under fem minutter var kampen over.
Støvet la seg. Bastion lå med ansiktet ned, kvelende. Rosamund satt på ryggen, grep det svette håret med den ene hånden og trakk hodet bakover, den andre hånden holdt det skarpe sølvbladet nær aortaen på halsen.
“Beveg en penis, og hodet ditt ruller ned i grøften. “Stemmen hans var klar, men bar dødens kulde. “Overgi deg.” Eller så tar jeg tronen din med livet ditt.
Bastion skalv. Han kjente pengene brenne kjøttet sitt, og han kjente den morderiske qi-en fra den lille kvinnen på ryggen.
“Jeg—” “Stemmen hans var hes, kvalt av ydmykelse. “Jeg overgir meg!” Jeg er rolig!
Rosamund reiste seg sakte. Hun gadd ikke tørke blodflekken av bladet, så hun satte den rolig inn i sliren.
Hele skolegården var innhyllet i evig stillhet. Ulvene fra Silver Ridge, som hadde sett på henne med forakt og medlidenhet dagen før, utstøtte nå et overrasket rop, øynene vidåpne i skrekk og beundring. Ulvene i Jernskog trakk seg tilbake og bøyde seg for vinneren.
Rosamund snudde seg, det kalde, grå blikket festet på det høyeste trinnet, der Valyrian sto.
Alfa-kongen av Silver Ridge sa ikke et ord. Øynene hans så på henne uten medlidenhet eller konvolutt. Han brenner av vill lyst og ren stolthet. Han så ikke en svak menneskelig kone som trengte beskyttelse.
Han så en dronning.
Valyrian gikk sakte ned trappene. Da han stilte seg foran henne, kysset ikke Nordens mektigste konge henne. I stedet knelte han sakte på ett ben på den støvete bakken, bøyde hodet for sin kone og erklærte modig for alle ulvene å høre:
“Ironwood er hennes.” Mitt liv er også hans, Alfaen i mitt hjerte.
