Tårer presset på i øynene mine. “Jeg traff is, Mark. Jeg klarte ikke å kontrollere det. Jeg tror… Jeg tror jeg har vondt i magen.”

Han ignorerte meg fullstendig. Han var allerede i ferd med å dytte opp døren, og gikk ut i den knedype snøen.

Han gikk rundt til fronten av bilen, inspiserte støtfangeren og bannet høyt mot vinden.

Da han kom inn igjen, var han dekket av snø og skalv av raseri.