På vei ut var Toledo dekket av det oransje ettermiddagslyset. Lucía åpnet vesken for å lete etter bilnøklene og så passet sitt.

Ved siden av ham hadde han en kansellert kopi av sjekken på 45 000 euro.

Han ga den aldri til Álvaro.

Noe av det hadde blitt brukt til å hjelpe foreldrene hans med å forbedre virksomheten. Resten forble i en konto kun i hans navn.

I noen sekunder holdt han papiret mellom fingrene.

Det var ikke lenger et sikkerhetsnett.

Det var en påminnelse.

Álvaro hadde trodd at det å lukke en dør betydde å ha makt over den.

Han forsto aldri at en lukket dør også kan avsløre hvem som egentlig er fanget.

14 timer etter at hun giftet seg, gikk Lucía ut av et vindu.

Det tok ham mye lengre tid å unnslippe konsekvensene av alt han hadde bygget med egne hender.