– Han er først på listen.

Etter å ha fått ham til å sovne, ble Lucía værende ved vinduet. Et sted i nord fortsatte veien å skjære seg gjennom ørkenen, og kameraet på kilometer 134 fortsatte å blinke i mørket.

Ernesto og Beatriz forlot henne der fordi de trodde at frykt ville sette en stopper for arbeidet de hadde startet for mange år siden.

De tok feil.

Frykten ødela henne ikke.

Han dokumenterte dem.

Og da sannheten hadde stemmene deres, merkene deres, kvitteringene deres, ansiktene deres og signaturene deres, var det ikke noe respektabelt sted igjen hvor de kunne gjemme seg.