Det viste seg at en av vaktene på forhånd hadde advart kvinnen om hva sønnen hennes planla å gjøre. Eleonora hadde imidlertid ikke valgt å flykte.

Tvert imot bestemte hun seg for, sammen med politiet, å la Mark gjennomføre planen sin nesten helt til slutten, slik at de kunne sikre seg bevis.

Hele gårdsplassen var på forhånd utstyrt med skjulte kameraer, og samtalen mellom sønnen og vaktene ble tatt opp.

Eleonora selv befant seg på dette tidspunktet i nabohuset sammen med etterforskerne og hadde hørt hvert eneste ord.

Da Mark beordret vaktene til å føre sekken nærmere ilden, bestemte politiet seg for at de ikke kunne vente lenger.

Mannen forsøkte fortsatt å hevde at han bare ville skremme moren sin, og at han aldri hadde tenkt å skade henne. Men opptakene viste noe helt annet.

Noen minutter senere kom Eleonora selv inn på gårdsplassen.

Mark stirret på henne som om han hadde sett et spøkelse.

Kvinnen gikk rolig bort til sønnen, så på dokumentene han holdt i hendene og sa:

– Du ønsket så sterkt å få tak i eiendelene mine at du til slutt mistet noe langt mer verdifullt.

Og først da forsto Mark at det slett ikke var han som hadde satt fellen den kvelden.