“Takk for at du ga meg hjemmet mitt tilbake den dagen,” mumlet han.
Jeg strøk hånden hans og svarte:
“Kjære, dette har alltid vært hjemmet ditt. Ingen hadde rett til å få deg til å føle noe annet.
Et hjem kan en dag bli en arv. Men så lenge eierne lever, forblir det deres hjem, deres tilflukt og deres sikkerhet. Og bare de har rett til å bestemme hva de skal gjøre med den.
Ville du tilgitt en sønn som holdt sin egen mor utenfor hjemmet, eller ville du mene at et slikt svik ville forandre forholdet deres for alltid?
