Gabriel tok et skritt frem, la en hånd på skulderen min og så ned på Ryan med ren forakt.
«For øvrig, Montgomery,» sa Gabriel rolig, men med en tyngde som fikk rommet til å skjelve. «Vance Corp har nettopp fullført oppkjøpet av din finansielt skrantende bedrift de siste to timene. Alt du trodde du eide – inkludert dette resortet du har leid for kvelden – tilhører nå et fond som er opprettet i navnet til Madelines tre barn.»
Gabriel smilte et lite, farlig smil. «Så egentlig er det mine stebarn som eier dette bryllupet ditt. Og vi har bestemt at festen er over.»
Svigermor tok seg til brystet og sank ned på en stol, mens Chloe begynte å skrike hysterisk mot Ryan om at han var ruinert. Ryan bare sto der, helt knust, mens han febrilsk så fra meg til de tre barna han hadde kastet bort for en løgn.
Jeg snudde meg rolig på hælen, tok barna i hendene og gikk ut av salen ved siden av Gabriel. Bak oss falt drømmefeiringen hans fra hverandre i fullstendig kaos og ruiner. Og for første gang på elleve år, pustet jeg helt fritt.
