Enkelte av selskapets forpliktelser var skjult i tilleggsvedlegg, og verdien av deler av eiendelene var betydelig overvurdert.
Liang forsøkte å forklare det hele som en feil.
Men advokatene hadde allerede begynt å kontrollere hver eneste side.
Da lukket den eldre japanske investoren mappen og sa rolig:
– Det blir ingen avtale før vi har kontrollert alt.
En trykkende stillhet senket seg over bordet.
Liang sto der, blek av raseri.
Først nå forsto han at den unge kvinnen han hadde ydmyket foran alle bare noen minutter tidligere, hadde hørt og forstått langt mer enn han hadde trodd.
Japaneren snudde seg mot Anna.
– Hvor har du lært deg språket så godt?
Anna var stille et lite øyeblikk.
– Jeg studerte oversettelse og tolking.
– Hvorfor jobber du da som servitør?
Den unge kvinnen så på vinflekken på forkleet sitt.
– Noen ganger forandrer livet planene våre.
Først da fikk Liang vite at Anna hadde studert språk i flere år og hatt praksis i utlandet, og at hun bare hadde valgt å jobbe som servitør fordi hun desperat trengte penger til behandlingen av sin syke mor.
