En måned etter at mannen min døde, beordret datteren min meg til å pakke fordi hun allerede hadde funnet en kjøper til huset mitt – så ga hun meg fjorten dager til å slette førtitre års ekteskap, uten å innse hva som ventet inne i Harolds skrivebord

Da døren gikk i lås bak henne, ble det helt stilt igjen.

Jeg gikk ut på verandaen. Rosene blomstret fortsatt i morgensolen, akkurat som Harold hadde stelt dem. Jeg trakk dyp pust inn av den varme luften, strøk gifteringen min mot hånden, og for første gang på en måned kjente jeg at skuldrene mine senket seg helt.

Jeg var ikke en situasjon. Jeg var en kvinne som sto på sin egen jord, og fremtiden min tilhørte meg.