«HVA I ALL VERDEN ER DETTE?!» ropte han. «Hvorfor ligger føttene dine på setet mitt?!»
Lera tygget rolig ferdig kjeksen og så på ham.
«Hva er problemet? Plager det deg?»
«Fjern de skitne føttene dine umiddelbart! Og hva er alle disse smulene på setet mitt?!»
«Ta det med ro», svarte jenta med et smil. «Vi trenger ikke å være sjenerte overfor hverandre. Jeg har sett de skitne føttene dine, og nå er det din tur.»
Passasjerene i nærheten begynte å le, mens mannen ble rød av raseri.
«Jeg skal tilkalle flyvertinnen med en gang! Dette er setet mitt, og jeg har betalt for det!»
«Så morsomt!» utbrøt Lera og lot som om hun var overrasket. «Jeg har også betalt for setet mitt, men av en eller annen grunn plaget ikke det deg i det hele tatt.»
Mannen åpnet munnen for å svare, men jenta fortsatte:
«Du sa jo selv at man må kunne dele på plassen når man er på et fly. Så jeg bestemte meg for å følge rådet ditt.»
Nå lo til og med passasjerene som satt flere rader lenger bak.
Mannen prøvde å protestere enda høyere, men akkurat da kom flyvertinnen bort, tiltrukket av ropene.
Lera forklarte rolig hva som hadde skjedd, og passasjerene som satt i nærheten, bekreftet hvert eneste ord hun sa.
Flyvertinnen ba jenta om å fjerne føttene og eiendelene sine fra det andre setet. Deretter advarte hun mannen strengt om at oppførselen hans ikke kom til å bli tolerert lenger.
Lera etterkom beskjeden uten å protestere, samlet smulene i en serviett og gikk tilbake til sitt eget sete.
Mannen satte seg endelig ordentlig, tok på seg skoene og sa ikke et eneste ord resten av flyturen.
Da flyet landet, kom en eldre kvinne fra raden ved siden av bort til Lera og sa lavmælt:
«Jenta mi, jeg har flydd i førti år, men dette er første gang jeg ser noen få en slik lærepenge med sine egne ord.»
Lera lo og svarte:
«Noen ganger er det ikke nok å forklare folk at de oppfører seg dårlig. Noen ganger må man bare vise dem hvordan oppførselen deres ser ut fra utsiden.»
Og det aller morsomste var at mannen som bare en time tidligere hadde krevd at alle skulle vise tålmodighet og respekt for vanene hans, viste seg å være fullstendig ute av stand til å tåle nøyaktig den samme behandlingen selv.
