Bak døren satt Adrian på det kalde gulvet. Gutten var blek og dehydrert, og han var så svak at han knapt klarte å reise seg.
Sebastian kastet seg bort til sønnen og trykket ham inntil seg.
– Herregud, Adrian! Hva har skjedd med deg?!
Gutten begynte å gråte.
– Pappa, jeg trodde aldri at jeg skulle komme meg ut herfra.
Senere, da legene undersøkte Adrian, fant de ut hva som egentlig hadde skjedd.
Familien hadde kjøpt det enorme herskapshuset bare noen måneder tidligere. Den forrige eieren hadde vært en eldre samler som likte å lage uvanlige hemmelige gjemmesteder i huset.
Den nye eieren visste imidlertid ingenting om at det fantes et underjordisk rom.
Den dagen Adrian forsvant, la han tilfeldigvis merke til at et av gulvbordene under teppet beveget seg litt. Den nysgjerrige gutten løftet det opp, oppdaget en skjult gulvluke og bestemte seg for å undersøke hva som befant seg der inne.
Han gikk ned trappen, åpnet metalldøren og kom inn i et lite rom med gamle skap og tomme esker.
Men så snart han hadde gått inn, smalt den tunge døren igjen.
Det viste seg å være umulig å åpne den fra innsiden.
Rommet var utstyrt med kraftig lydisolering, og derfor var det nesten umulig å høre guttens rop oppe i huset.
Adrian slo på døren i timevis, ropte på foreldrene sine og prøvde å finne en annen utgang.
Etter en stund oppdaget han en smal ventilasjonsåpning nær taket. Det var gjennom denne åpningen stemmen hans av og til nådde opp til stuen.
Men ingen hørte de svake lydene, bortsett fra lille Emily.
Jenta gikk bort til teppet flere ganger og snakket med broren sin. Hun prøvde å forklare de voksne at Adrian befant seg like i nærheten, men alle trodde at historiene hennes bare var barnslig fantasi.
Da Sebastian fikk vite hele sannheten, klarte han ikke å komme over sjokket på lang tid.
Det viste seg at mens dusinvis av politifolk lette etter mulige kidnappere, hadde sønnen hans befunnet seg nesten to døgn bokstavelig talt rett under føttene deres.
Legene sa at én natt til uten vann kunne ha endt i en tragedie for gutten.
