I maten og vannet hadde de funnet arsenikk – en farlig gift som kunne ha ført til at både moren og barnet døde.

Etterforskerne forsto straks at dette ikke dreide seg om en tilfeldig matforgiftning.

En etterforskning ble satt i gang.

Politiet oppdaget at mannen flere måneder før hendelsen hadde tegnet livsforsikringer med høye forsikringssummer på kona og datteren. Dersom de døde, ville han få utbetalt enorme beløp.

Deretter kom enda en avsløring.

Mannen hadde lenge hatt et forhold til en annen kvinne og planla å forlate familien, men han ønsket ikke å dele eiendelene sine eller betale barnebidrag.

Da etterforskerne undersøkte telefonen hans, fant de meldinger mellom ham og hans nære venn – den samme mannen som hadde besøkt hjemmet deres dagen før hendelsen.

Det var denne vennen som hadde hjulpet faren med å skaffe giften.

Det viste seg at faren på forhånd hadde lagt en grusom plan. Han hadde tenkt å forgifte sin egen kone og åtte år gamle datter gradvis, slik at dødsfallene deres skulle se ut som følge av en ukjent sykdom.

I flere dager hadde mannen blandet det giftige stoffet i familiens mat. Da kona begynte å bli svakere, forsøkte han bevisst å overtale henne til ikke å oppsøke lege.

Han regnet med at begge snart ville dø, og at han deretter kunne få forsikringspengene og begynne et nytt liv i fred.

Men planen hans ble ødelagt av den lille jenta, som var alene hjemme med sin syke mor og selv bestemte seg for å ringe 911.

Faren og medskyldige hans ble arrestert.

Moren og datteren tilbrakte flere uker på sykehuset. Takket være at de fikk behandling i tide, overlevde begge, selv om veien til bedring var lang og vanskelig.

Da politibetjenten som først hadde kommet hjem til dem, besøkte jenta på sykehuset, kjente hun ham igjen med en gang.

– Husker du at jeg fortalte deg om pappa og vennen hans? spurte hun stille.

– Selvfølgelig husker jeg det, lille venn.

Jenta så på ham og stilte et spørsmål som fikk hjertet til den voksne mannen til å snøre seg sammen.

– Hvorfor ville pappa gjøre oss vondt? Mamma og jeg var jo så glade i ham.

Politibetjenten klarte ikke å svare. Han la bare armene forsiktig rundt barnet og forsøkte å skjule tårene sine.

Senere innrømmet han overfor kollegene at han aldri i løpet av sine mange år i tjenesten hadde opplevd en slik grusomhet.

For personen en liten jente stolte mest på i hele verden, viste seg å være nettopp den hun måtte reddes fra.