“Elle slo meg ned foran hele familien og fniste som om det var en uskyldig spøk; Noen sekunder senere var det hun som løp ut av restauranten igjen. Min svigermor plasserte bursdagskaken min på ansiktene til 70 gjester og lo, og lot som om det var en «familietradisjon». Så gjorde mannen min noe som fikk henne til å miste smilet. Min svigermor, Linda, og jeg har aldri vært nære. Jeg har vært gift med sønnen hennes, David, i 14 år, og ved hver anledning har hun alltid sagt at «han kunne valgt en bedre kone.» Ingenting jeg gjør passer for henne. Jeg lager ikke mat godt, jeg vasker ikke klærne mine, jeg oppdrar ikke barna mine godt, frisyren min er veldig dårlig, klærne mine passer ikke… Kort sagt, du ser det bildet.
Som oftest prøver jeg å ignorere det for å unngå krangler i familien. Men da jeg begynte å forberede meg til min 40-årsdag, måtte jeg sette noen grenser. Jeg vil ha en stor fest. Jeg har en veldig stor familie og mange venner, og jeg drømmer alltid om å arrangere en privat fest og bruke kjolen jeg ønsker! Hun ble åpenbart fornærmet fordi hun ringte David hver dag for å klage over at jeg var en «uhøflig og dårlig» kvinne som snakket med en så eldre person. Til tross for alt fortsatte jeg å arrangere festen min. På bursdagen min kom alle gjestene, og kvelden gikk fantastisk. Så var det tid for meg å ta frem bursdagskaken. Kelneren kom med stearinlys. Jeg blåste dem ut og… Kelneren tok lysene og gjorde seg klar til å skjære kaken og servere den til gjestene.
Plutselig reiste Linda seg og sa: “Vent, vent, vi har en tradisjon! Dronningen av festen må få sin del servert på en spesiell måte.” Alle øyne var rettet mot oss. Linda tok et kakestykke fra en tallerken og kom med det til meg. Hun lo da hun plutselig snudde tallerkenen mot meg og plasserte skiven rett foran ansiktet mitt! Ja, hun smurte faktisk kake i ansiktet mitt. Håret mitt var dekket av krem og sminken var vasket av. Jeg ble helt sjokkert. Linda lo så høyt at hele restauranten kunne høre det. Jeg smeltet i tårer og løp til badet for å vaske meg. Noen minutter senere hørte jeg Linda skrike. Jeg løp ut og oppdaget et fantastisk syn. Alle kundene sto frosset, ute av stand til å si noe.
Det David gjorde var rett og slett utenkelig. Ingen kunne si noe. Og Linda, rød som en tomat, løp bort derfra så fort hun kunne. (Hele historien finnes i den første kommentaren.)
