Mercedes hadde bedt om et privat rom på en klubb i Serrano Street. På bordet la hun igjen en mappe, en kopi av handelsregisteret og et fotografi av Elenas far med to menn.

«Start på nytt», sa Elena.

– Faren din, Julián Martín, grunnla et energiteknisk selskap sammen med svigerfaren min og Octavio Beltrán. Senere oppdaget han at Beltrán brukte skallselskaper til å flytte penger og riggkontrakter. Han ville anmelde ham.

– Og kort tid etter døde han på den veien i Segovia.

Mercedes senket blikket.

– Det var ikke tilfeldig.

I 18 år hadde Elena akseptert versjonen av en nattlig ulykke og en sjåfør som aldri dukket opp.

Mercedes åpnet mappen. Inni var det aksjer, patenter og en truststruktur som ble administrert fra Luxembourg og Spania. Elena var hovedmottakeren, etter å ha fylt 30 år og personlig gjort krav på eiendelene.

– Så familien din beskyttet oss ikke av kjærlighet.

Mercedes brukte for lang tid på å svare.

Familien De la Vega hadde hjulpet moren hennes med advokater, skoler og kontakter. Senere hjalp de Elena med å få jobb som analytiker i et av selskapene deres, hvor hun møtte Álvaro.

Den antatte tilfeldigheten begynte å ligne overvåking.

– Visste Álvaro dette?

– Ikke alt.

– Det betyr ingenting.

Mercedes hevdet at sønnen hennes visste om de frosne eiendelene, men ikke om forbindelsen til Beltrán. Hun prøvde deretter å forsvare ham.

—Álvaro mistenkte at Irene ble utnyttet.

Elena slapp ut en tørr latter.

– Ikke gjør ham til en helt nå.

Han tok frem mobiltelefonen sin og viste frem et fotografi Nuria hadde hentet fra en sikkerhetskopi hjemme. På Álvaros kontor, fem dager før angrepet, ble klinikkens konvolutt funnet åpen, og ultralyden var synlig.

Mercedes bleknet.

– Kanskje han ikke forsto det …

– Hun så det. Kanskje hun ikke visste at de var tvillinger, men hun visste at det var en graviditet.

Elena plukket opp mappen.

– Hvis min fars eiendom eksisterer, skal jeg få den tilbake. Men ikke hos deg.

Neste dag lette han etter Daniel.

De møttes nær Plaza de Castilla. Han innrømmet at familien hans hadde etterforsket Octavio Beltrán i årevis.

Syv år tidligere hadde Daniels kone blitt overfalt under en forretningstvist og hatt en spontanabort. Saken falt i grus da vitner endret forklaringer og betalinger knyttet til Beltráns selskaper.

«Det er derfor du kjente igjen Llorentes navn så raskt», sa Elena.

-Ja.

– Hjalp du meg fordi jeg var tålmodig, eller fordi jeg var nyttig for deg?

– Først fordi du var tålmodig. Så forsto jeg at du kunne få Beltrán ut av skyggene.

– Da skal vi bruke hverandre.

Nuria ble med i etterforskningen. I flere uker rekonstruerte de selskaper, lån og gamle kontrakter. De oppdaget at noen av Julián Martíns eiendeler hadde blitt absorbert av De la Vega-selskaper etter hans død, og at selskaper knyttet til Irene fungerte som mellomledd.

Álvaro ringte 12 ganger. Elena svarte ikke før hun fikk en annen melding:

«Jeg fant noe om moren min.»

De møttes på en kafé i Chamberí.

Álvaro virket utmattet.

– Moren min hadde tilgang til e-postene mine, grupperapportene og helseforsikringen din. Hun visste også om avtalene dine.

Han ga over en USB-stasjon.

Den kvelden fant Nuria slettede overføringer og samtaler mellom Mercedes og Irene.

Sannheten var verre.

Mercedes hadde vært romantisk og økonomisk knyttet til Octavio Beltrán i over 20 år. Det var hun som advarte om at Julián forberedte et søksmål. Etter hans død overtalte hun De la Vega-familien til å overta visse eiendeler «for å beskytte dem».

Han hadde også bevisst fremmet forholdet mellom Elena og Álvaro.

Han måtte holde Elena nær og overbevise henne om at denne familien var hennes eneste sikkerhetsnett.

Da tiden var inne for å kreve arven, fremskyndet Mercedes planen.

Irene var perfekt: hun kjente Álvaros svakheter, hun var fortsatt bitter på ekteskapet sitt, og hun hadde fortsatt innflytelse over ham. Mercedes lovet henne at Elena ville forsvinne, og at hun da kunne vinne Álvaro tilbake.

Men det virkelige målet var økonomisk.

Hvis Elena døde før visse rettigheter under trusten kunne aktiveres, ville det starte en arverettssak. Beltrán ville forsøke å blokkere eller erverve eiendelene.

Irene forberedte ripen.

Llorente mottok penger for å manipulere sykehusprotokollen.

Mercedes lekket den medisinske informasjonen.

Og Álvaro, uten å kjenne hele planen, reagerte akkurat som de forventet.

Elena ville at jeg skulle høre på lydopptakene.

Han innkalte ham to dager senere.

Først ringte Mercedes og ga instruksjoner til Irene. Så en samtale med Llorente. Etter det den siste samtalen med Beltrán.

«Når alt er over, vil Álvaro være så knust at han vil signere hva enn vi legger foran ham», sa Mercedes.

Álvaro reiste seg.

– Det er bare det.

Elena stoppet ikke lyden.

– Sett deg ned.

Han adlød.

«Sønnen din blir lett provosert», sa Beltrán.