Da solen sto opp over Rieles del Centro-stasjonen og farget jernbanesporene i eit gyllent lys, gikk de ut sammen. Sofía satte seg i en buss på vei mot en ny fremtid i Guadalajara, rak i ryggen og med ryggsekken full av håp. Og Alejandro Montes snudde seg mot byens sentrum, klar til å møte stormen, oppreise farens navn og kjempe for rettferdighet for hver eneste arbeider som hadde lagt sitt liv ned på sporet.
Stesøsteren min så meg bort på sitt luksuriøse bryllup, smilte som om jeg fortsatt var jenta de hadde kastet ut for mange år siden, og sa: «Du hører ikke hjemme her» — men i det øyeblikket brudgommen ble blek, stirret hun på meg med forbløffet gjenkjennelse og spurte: «Vet du egentlig hvem hun er?» ble
Stesøsteren min så meg bort på sitt luksuriøse bryllup, smilte som om jeg fortsatt var jenta de hadde kastet ut for mange år siden, og sa: «Du hører ikke hjemme…
