“Skriv det ut,” beordret jeg skarpt. “Skriv ut det originale diagrammet, det endrede diagrammet og den komplette revisjonsloggen som viser Thornes innloggingsinformasjon. Jeg trenger papirkopiene.”
“Shannon, dette er åpenbart medisinsk svindel. Dette er en føderal forbrytelse.»
“Jeg vet,” svarte jeg. “Ta dokumentene med til nød-venteområdet.”
Jeg avsluttet samtalen.
Nesten umiddelbart vibrerte telefonen min igjen.
Travis.
Før jeg svarte, fortsatte jeg min redde opptreden.
“Har du overført pengene ennå?” bjeffet Travis. Stemmen hans var preget av en hard utålmodighet. “Hva tar så lang tid? Shannon, Thorne venter. Kirurgiteamet står klart. Du signerte ansvarsskjemaet, men de trenger at pengene blir godkjent.”
Jeg lot som jeg gispet.
“Jeg prøver, Travis,” løy jeg. “Jeg startet overføringen, men banken flagget transaksjonen. Det er en forespørsel på 155 000 dollar. Svindelavdelingen la inn en sikkerhetssperre. Jeg venter på at en filialleder skal godkjenne utgivelsen.»
Han bannet sint.
“Du er en bedriftsjurist. Tru dem. Si til dem at moren vår dør i en sykehusseng. Vi har ikke tid til byråkratiske bankprotokoller.”
“Jeg gjør alt jeg kan,” svarte jeg, og la en intensitet i stemmen. “Si til legen at midlene venter på frigivelse. Bare hold henne stabil. Jeg skal få det gjennom snart.”
Han koblet fra.
Jeg ringte pappa med en gang.
Arthur svarte på første ring, og hørtes andpusten ut.
“Shannon, jeg er i bilen. Jeg kjører så fort jeg kan. Startet operasjonen?”
Å høre frykten hans brøt nesten fatningen min.
Men jeg trengte ham der da sannheten kom fram.
“Pappa, hør på meg,” sa jeg, og la stemmen til å høres helt ødelagt ut. “Du må komme hit umiddelbart. Tilstanden hennes forverres raskere enn de hadde forventet. Legene er ikke sikre på om hun i det hele tatt vil overleve operasjonen. Vær så snill, skynd deg.”
Han hulket før han avsluttet samtalen.
Jeg fortsatte gjennom kontaktene mine, og kontaktet slektninger som bodde rundt Seattle.
Tante Susan, onkel Robert og flere eldre fettere fikk samme akutte advarsel.
“Martha krasjer,” sa jeg til dem, stemmen sprakk perfekt på kommando. “Situasjonen er kritisk. Hvis du vil si farvel, må du komme deg til akuttmottaket på Seattle General Hospital med en gang.”
Jeg visste at de ville gi opp planene sine og skynde seg dit.
Deres tilstedeværelse var avgjørende.
Travis og Martha hadde brukt år på å manipulere familiemedlemmer privat. Hver gang noen stilte spørsmål ved dem, endret de historiene sine til de virket uskyldige.
Denne gangen ville jeg ha vitner.
Når planen deres ble avslørt for alle, ville de ikke kunne kontrollere fortellingen.
Jeg ventet i trappeoppgangen og sjekket klokken gjentatte ganger.
De fjerne lydene av sykehusutstyr gjallet gjennom veggene.
Endelig åpnet den tunge døren seg.
Dr. Hayes dukket opp, tydelig forstyrret.
Han nærmet seg og ga meg en tykk manilakutt festet med offisiell sykehustape.
“Alt du ba om er der,” sa Hayes stille. “Jeg hentet det første inntaksskjemaet signert av triage-residenten. Den dokumenterer tydelig et rutinetilfelle av mild blindtarmbetennelse. Jeg skrev også ut hele EHR-revisjonsloggen.»
“Den inneholder nøyaktige tidsstempler, de modifiserte kliniske notatene, og Thornes spesifikke innloggingsinformasjon som overskriver hoveddiagnosen for en alvorlig hjertehendelse.”
Jeg åpnet konvolutten og undersøkte papirene.
Hver side bar et administrativt stempel.
De opprinnelige medisinske notatene motsa Thornes påståtte hjertenødsituasjon, mens revisjonsinformasjonen identifiserte endringene hans.
Sammen med opptaket mitt ga dokumentene sterke bevis på bedraget.
“Takk, Colin,” sa jeg og skjøv papirene tilbake i konvolutten. “Du reddet nettopp livet mitt.”
Han nikket høytidelig.
“Gjør det du må.”
Visninger: 38
