En tettsittende designerkjole med slør som gikk til katedralen og nok krystaller til å fange alle lysene i gangen.
Hun hastet mot ham.
“Hvor har du vært? Fotografen har lett overalt.”
Adam smilte ikke.
“Har du overført Laurens refusjon fra catering til bedriftskontoen din?”
Briana stoppet.
“Hva?”
“Fire tusen syv hundre dollar. Omdirigerte du den?”
Hun kastet et blikk mot møterommet.
Jeg sto rett innenfor døråpningen.
Ansiktet hennes forandret seg.
“Herregud. Hun gikk faktisk gråtende til deg?”
“Svar meg.”
“Adam, seriøst. Vi skal gifte oss om mindre enn en time.”
“Tok du pengene hennes?”
“Det var ikke sånn.”
“Da forklar det.”
Briana krysset armene.
“Hun ga meg tilgang til kontoen. Jeg organiserte alt. Noen av betalingene måtte omorganiseres.”
“Godkjente hun refusjonen til bedriften din?”
“Jeg hadde tenkt å betale det tilbake.”
Adam stirret på henne.
“Det var ikke det jeg spurte om.”
“Jeg sa jeg skulle betale det tilbake!”
Flere gjester vendte seg mot dem.
Briana senket stemmen.
“Kan vi ikke gjøre dette her?”
Adam så på kjolen hennes.
“Ødela du Laurens brudekjole?”
Hun kastet et blikk på meg.
Det ble en kort stillhet.
Så lo hun.
“Å, kom igjen. Det var bare en kjole.”
Adams uttrykk endret seg ikke.
“En kjole til tjuefem tusen dollar?”
“Hun betalte ikke for det selv.”
Jeg gikk ut i gangen.
“Bestemor betalte for det.”
Briana snudde seg mot meg.
“Dette er din feil.”
Jeg svarte ikke.
Hun snudde seg tilbake mot Adam.
“Lauren har vært sjalu på meg siden vi var barn. Hun prøver å ødelegge bryllupet vårt fordi hun ikke tåler å dele oppmerksomheten.”
Adam så på henne.
“Klippet du kjolen?”
Briana løftet haken.
“Ja. Greit. Jeg kuttet den.”
En kvinne som sto nær trappen stoppet opp med å justere armbåndet sitt.
Briana la merke til det økende publikummet.
“Men hun dyttet meg! Hun har angrepet meg om penger hele uka, og jeg mistet endelig besinnelsen.”
Adam tok et skritt tilbake.
“Du ødela søsterens brudekjole fordi hun ba deg forklare de manglende pengene.”
“Du får meg til å høres forferdelig ut.”
“Jeg gjentar det du nettopp fortalte meg.”
Briana så mot gjestene.
“Skal du seriøst gjøre meg flau foran alle?”
Adam tok fløyelsringesken opp av lommen.
“Jeg har spurt meg selv hele morgenen om jeg kan stole på deg.”
Hun stirret på esken.
“Adam.”
“Du løy om økonomien din. Du tok penger fra søsteren din. Du ba meg om åtte tusen dollar uten å fortelle meg hva som egentlig skjedde.”
“Baby, hør—”
“Og da du ble tatt, ødela du brudekjolen hennes.”
Briana rakte ut etter armen hans.
“Vær så snill, ikke.”
Adam trakk seg unna.
“Jeg skal ikke gifte meg med deg.”
Ordene var stille.
Men alle i nærheten hørte dem.
Briana rørte seg ikke.
Så lo hun nervøst.
“Ok. Stopp. Dette er ikke morsomt.”
“Jeg tuller ikke.”
“Du kan ikke avlyse bryllupet vårt!”
“Jeg kan bestemme meg for å ikke gifte meg.”
Hun grep tak i ermet hans.
“Folk fløy hit for oss!”
“Jeg skal be dem om unnskyldning.”
“Vennene mine er her!”
“De fortjener en forklaring.”
“Fotografen kostet seks tusen dollar!”
Adam så på henne.
“Og det ser ut til å være det du er mest bekymret for.”
Brianas stemme steg.
“DU VELGER LAUREN OVER MEG?”
Han trakk armen fri.
“Nei. Jeg velger å ikke gifte meg med noen jeg ikke kan stole på.”
Han snudde seg mot koordinatoren.
“Vennligst avlys seremonien min. Jeg skal snakke med lokalets leder om de økonomiske ordningene.”
Briana stirret etter ham.
Så snudde hun seg mot meg.
Hele ansiktet hennes strammet seg.
“Du ødela livet mitt.”
Jeg så rett på henne.
“Nei, Briana.”
Hun ventet.
“Det gjorde du selv.”
For første gang jeg kan huske, hadde hun ikke noe comeback.
Så dukket mamma opp.
Hun hadde vært nede og sjekket mottakelsen.
“Hva skjer?”
Briana begynte umiddelbart å gråte.
“Adam avlyste bryllupet fordi Lauren løy om meg!”
Mamma så på meg.
“Lauren, hva gjorde du?”
Jeg holdt opp telefonen.
“Jeg viste ham bankopplysningene. Og fotografiene av kjolen min.”
Mamma stirret.
“Du fortalte Adam om pengene?”
“Ja.”
“I dag?”
“Ja.”
Hun presset fingrene mot pannen.
“Hvorfor kunne du ikke vente til etter bryllupet?”
Jeg så på henne.
“Fordi han skulle gifte seg med noen som hadde løyet for ham.”
“Briana gjorde en feil!”
“En feil er å bestille feil blomster. Hun omdirigerte tusenvis av dollar, brukte navnet mitt uten tillatelse, og klippet brudekjolen min i biter.»
Mamma tok et skritt nærmere.
“Lauren, du må fikse dette.”
Jeg smilte nesten.
Det var noe utrolig med å høre det samme kravet etter alle disse årene.
Briana ødela kjolen min.
Briana tok pengene.
Briana løy for sin forlovede.
Og på en eller annen måte skulle jeg fikse det.
“Nei,” sa jeg.
Mamma stirret.
“Hva mener du, nei?”
“Jeg mener, jeg er ferdig.”
“Lauren, vi er familien din.”
