– Den genseren, sa Arthur lavt mens han strøk over det ødelagte stoffet, – ble strikket av din avdøde mormor for tretti år siden. Det var det siste hun laget før hun gikk bort.

Han snudde seg sakte mot Brianna.

Brianna dro pusten skarpt inn. Telefonen hennes nesten glipte ut av de manikyrerte fingrene hennes. – Herr Vance… jeg… det var bare en spøk! Vi bare spøkte litt før konkurransen! Pappaen min er Marcus Reed, fra Reed Financial… vi leier bedriftssuiten her…

– Ikke nå lenger, sa Arthur iskaldt.

Han trengte ikke engang å heve stemmen. Han så på arenasjefen.

– Kanseller leieavtalen til Reed Financial umiddelbart. Fjern bedriftsnavnet deres fra alle sponsortavler i hele bygningen. Og ring politiet. Dette er ikke er ‘spøk’. Dette er hærverk, trakassering og legemsbeskadigelse fanget på video.

– Hva?! skrek Brianna, og for første gang sprakk den perfekte fasaden hennes helt. – Du kan ikke gjøre det! Faren min vil saksøke dere!

– Faren din jobber for et av mine datterselskaper, Brianna, svarte Arthur uten å blunke. – Og innen tjue minutter har han ikke lenger noen jobb der.

De fire andre jentene i heiagjengen begynte å få panikk. En av dem slettet desorientert videoen fra telefonen sin, men Arthur pekte på overvåkningskameraet som hang rett over garderobedøren.

– Det kameraet har streamet direkte til sikkerhetssenteret i ti minutter, sa han. – Alt er lagret.

To minutter senere ankom tre politibetjenter og tok med seg Brianna og de fire jentene ut av tunnelen – foran øynene på hele publikummet som ventet på tribunen, og foran alle lokalavisene som hadde møtt opp for å dekke sportsutstillingen.

Da de kom ut på parkeringen etter at politiforklaringene var avgitt, tilbød Arthur å kaste den ødelagte genseren i søppelkassen.

– Vi kan kjøpe deg hundre nye grensere i kveld, Paige, sa han mildt.

Paige strøk fingeren over det svarte tusjmerket over kragebeinet. Genseren var ødelagt, men den var fortsatt mormors verk.

– Nei, sa Paige og smilte svakt. – Jeg skal vaske den. Merket kommer kanskje ikke helt bort, men det skal minne meg på at jeg aldri lot dem knekke meg.

Når det gjelder spørsmålet om tilgivelse: Det var helt riktig å nekte å tilgi.

Tilgivelse krever ekte anger, men Brianna og gjengen hennes var bare kjed av at de ble tatt, ikke for det de hadde gjort. Ved å stå opp for seg selv og la handlingene få reelle konsekvenser, sørget Paige for at ingen noensinne ville behandle henne – eller andre i brukte klær – som søppel igjen.