«Mamma,» sa jeg, og stemmen min var uvanlig stødig og blottet for følelser. «I alle uker har du fortalt meg at dette var Madisons dag, og at jeg ikke var en del av den. Dere ekskluderte meg fordi jeg ikke passet inn i bildet deres. Dere ba meg om ikke å gjøre det til noe som handler om meg.»
«Men Jenna, du forstår ikke, det er helt krise her!» gråt hun i telefonen. «Tyler fant ut om… om pengene, og avtalene hun hadde gjort bak hans rygg. Det brøt ut slåsskamp, presse og gjester filmer alt! Du må komme og hjelpe oss med å håndtere dette!»
«Nei,» sa jeg lavt.
Det ble helt stille på linjen, bortsett fra bakgrunnsstøyen av hyling og sirener i det fjerne.
«Hva… hva sa du?» stotret mamma.
«Jeg sa nei,» gjentok jeg, og kjente hvordan en enorm tyngde slapp fra skuldrene mine. «Dere valgte å holde meg utenfor familien når dere feiret. Da får dere klare dere uten meg når fasaden sprekker. Ikke ring meg igjen i kveld.»
Jeg la på før hun rakk å svare.
Så slo jeg av telefonen, gikk ut på kjøkkenet og helte i et glass juice. Jeg satte meg ned i go’stolen med en god bok fra min egen butikk. For første gang i mitt liv innså jeg at jeg ikke trengte å bli godkjent av folk som bare ville ha meg der når de trengte en renovasjonsarbeider for sine egne feiltrinn. Jeg var trygg, jeg var uavhengig, og deres drama var ikke lenger mitt ansvar.
Ønsker du at jeg skal utdype hva som egentlig skjedde mellom Madison og Tyler under bryllupet, eller vil du heller fokusere på hvordan Jenna setter grensene sine overfor familien i tiden etterpå?
