“Da milliardærens forlovede slo den nye hushjelpen foran hundre gjester, ante hun ikke at jenta nettopp hadde reddet livet hennes ved å ta et glass fra hånden hennes—et glass som skjulte en hemmelighet noen var villig til å drepe for

Kapittel 2: Gift og avsløringer

Idet sikkerhetsvakten strakte seg etter glasset på bordet, skjedde det som ingen i rommet hadde forventet.

Den eldre husholdersken, Martha, brøt plutselig ut i voldsom skjelving. Med et desperat, kvelende hyl kastet hun seg frem mot bordet for å slå glasset i marmorgulvet og knuse alt bevis.

Men Adam var for rask. Med et kontant grep tok han tak i håndleddet hennes før hun nådde frem, mens den andre sikkerhetsvakten umiddelbart grep tak i henne og holdt henne fast.

— Martha… hvisket Victoria, helt lamslått mens fargen gradvis forsvant fra ansiktet hennes. — Hva i all verden holder du på med?

Martha sank sammen på kne på det kalde marmorgulvet. Tårene rant nedover de rynkete kinnene hennes, og hele kroppen skalv av skrekk og utmattelse.

— Tilgi meg, Don Adam… tilgi meg! gråt den gamle kvinnen. — De sa de ville drepe datteren min hvis jeg ikke gjorde det! Jeg hadde ikke noe valg!

Adam sa ingenting. Ansiktet hans var som hugget i stein. Han nikket til den andre vakten, som rolig la et gjennomsiktig plastlokk over krystallglasset og tok det med seg mot herskapshusets eget laboratorium for en hurtigtest.

Fem minutter senere spraket det i walkie-talkien til sikkerhetssjefen.

— Sjef, vi har analysert væsken. Glasset inneholdt en høy dose kaliumcyanid. Et enkelt sip ville ha forårsaket hjertestans innen to minutter. Det ville ha sett ut som et akutt hjerteanfall.

En dødelig stillhet senket seg over den enorme salen.

Victoria tok et skritt tilbake, tok seg til halsen og kjente knærne svikte. Hadde det ikke vært for at Emma tok glasset fra hånden hennes, ville hun ha vært død nå.

Kapittel 3: Hvem ga ordren?

Adam gikk sakte bort til Martha, som fortsatt satt gråtende på gulvet omringet av vaktene.

— Hvem truet deg, Martha? spurte Adam med en lav, isnende stemme som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på alle tilstede. — Hvem ba deg forgifte Victoria?

Martha tørket ansiktet med de skjelvende hendene sine og så panisk opp.

— Det var ikke Victoria de ville drepe, hvisket Martha med brutt stemme. — Giftbegeret var aldri ment for henne.

Victoria rynket pannen i forvirring og sinne. — Hva snakker du om?! Du ga glasset direkte til meg!

— Fordi du tok det fra brettet før jeg rakk å stoppe deg! ropte Martha desperat. — Det glasset var preppet og satt på høyre side av brettet… det var ment for Don Adam! Du tok feil glass fra brettet da jeg gikk forbi deg!

Victorias ansikt ble likblekt. Hun husket at hun uoppfordret hadde forsynt seg fra Marthas brett i det hun gikk forbi, sulten på et glass champagne før talene skulle starte.

Adam sto helt stille. Øynene hans smalnet mens han fordøyde opplysningen. Noen i hans nærmeste krets prøvde å utrydde ham på hans egen bursdagsfest.

— Hvem ga deg giften, Martha? spurte Adam igjen.

Martha skottet nervøst mot gangen som førte til de private kontorene i andre etasje.

— Det var… det var Julian, sa hun lavt. — Din yngre bror. Han sa at hvis du ikke overlevde kvelden, ville hele Hale-imperiet og aksjene gå over til ham. Han lovet meg fem ti millioner pesos og sikkerhet for datteren min hvis jeg gjennomførte det.

Kapittel 4: Sannheten kommer for en dag

I det samme øyeblikket kom Adams yngre bror, Julian Hale, gående ned den storslåtte marmortrappen fra andre etasje. Han bar et glass i hånden og så uvitende ut, men idet han så sikkerhetsvaktene, Martha på kne og den tomme salen, stivnet han i skrittet.

— Hva skjer her? spurte Julian og prøvde å virke uanfektet. — Hvorfor har dere tømt salen? Hvor er alle gjestene?

Adam snudde seg sakte mot broren.

— Festen er over, Julian, sa Adam kaldt. — Men kvelden har akkurat begynt for deg.

Sikkerhetssjefen og tre ekstra vakter omringet Julian umiddelbart. Julian prøvde å rygge opp trappen, men vaktene låste armene hans bak på ryggen.

— Hva er det dere gjør?! Slipp meg! Adam, har du mistet forstanden?! ropte Julian panisk.

— Martha har tilstått alt, Julian, sa Adam og gikk helt opp til sin bror. — Og politiet er allerede på vei. Du valgte feil kveld til å prøve å ta livet mitt.

Kapittel 5: En ny plass i huset

Da Julian var ført bort av politiet og Martha var tatt med til avhør, var det helt stille i den gigantiske herregården.

Victoria sto igjen ved bordet. Ansiktet hennes var preget av skam, sjalusi og sjokk. Hun så på sine egne hender, som tidligere hadde slått jenta som reddet livet hennes.

Sakte gikk Victoria bort til Emma.