I det øyeblikket vi gikk gjennom de roterende dørene, skyllet den velkjente duften av sedertre og hvit te over meg. Det var den karakteristiske duften til Vanguard-eiendommer. Det luktet som hjemme.
Lobbyen var fantastisk. Massive krystalllysekroner hang fra de hvelvede takene og kastet et varmt, gyllent skjær over de importerte italienske marmorgulvene. Et flygel spilte mykt i hjørnet, blandet med den lave summingen fra velstående gjester som klirret martiniglass.
