Sebastián Duarte lo fortsatt hånlig, midt i samtalen med sykehusdirektøren, og trodde at pengene og navnet hans ville beskytte ham mot enhver konsekvens.

– Du aner ikke hvem du snakker med, jente, skrek Sebastián da han så at Valeria ble stående rakryggede til tross for smertene. – Jeg kan få deg sparket før du rekker å blunke!

– Det tror jeg neppe, sa en lav, iskald stemme bak dem.

Alle hodene snudde seg. Mateo gikk rolig mot dem, fulgt av to menn i dress. Han så ikke på direktøren, og ikke på sikkerhetsvaktene som nølte i bakgrunnen. Han festet blikket utelukkende på Sebastián, før han tok et steg bort til søsteren sin, la hånden beskyttende på skulderen hennes og sjekket at hun var i stand til å stå på beina.

– Hvem i helvete er du? stønnet Sebastián og prøvde å rette på kragen. – Sikkerhet! Kast ut disse tullingene!

Mateo trakk frem telefonen fra lomma, trykket på en skjerm og holdt den opp mot ansiktet til Sebastián. På skjermen rullet det en krystallklar, HD-video av slaget, vinkelrett filmet av sykehusets egne kameraer, allerede lastet ned og lagret på tre forskjellige skytjenester i det sekundet det skjedde.

Ved siden av stod Julián Ortega og tastet rolig på en bærbar maskin.

– Dette er en politianmeldelse for kroppskrenkelse mot en gravid kvinne, sa Mateo med en stemme som kuttet gjennom luften som en kniv. – Men det er bare oppvarmingen.

Direktøren ved sykehuset ble likblek i ansiktet da han gjenkjente navnet på mannen som stod foran ham. MercerTech og de gigantiske finansfondene som holdt sykehusets budsjetter flytende, var tett knyttet til Mateo Cruz sine sikkerhetsanalyser.

– Mr. Cruz… jeg ante ikke… – stammet direktøren.

– Det er åpenbart, svarte Mateo uten å se på ham. Så snudde han blikket tilbake til Sebastián, som plutselig virket mye mindre høy på pæra da han så navnet og logoen som flimret opp på advokatens skjerm.

Mateo fortsatte, ord for ord: – Du skrøt av de fem millionene du donerte til kardiologiavdelingen, Sebastián. Men teamet mitt har brukt de siste tre minuttene på å sjekke hvor de pengene egentlig kom fra. Skjulte kontoer på Caymanøyene, hvitvasking gjennom fiktive underleverandører i byggebransjen, og skattesvik som skatteetaten har lett etter i tre år.

Fargen forsvant helt fra ansiktet til Sebastián. Mobilen hans vibrerte uavbrutt i lomma – varsler fra bankene hans, aksjonærene i firmaet hans og revisorer som plutselig oppdaget at hele hans økonomiske imperium ble frosset ned i samme sekund.

– Du slo søsteren min, sa Mateo lavt, og tok et skritt nærmere en målløs Sebastián. – Og du trodde du slapp unna fordi du eide dette stedet. Vel… nå eier vi deg.

Sikkerhetsvaktene som stod i døren trengte ikke lenger noen ordre fra direktøren. De tok et raskt skritt frem, grep Sebastián i hver sin arm og presset ham mot veggen – nøyaktig slik han selv hadde gjort mot legen noen minutter tidligere.

Mateo snudde seg mot Valeria, og det iskalde, nådeløse draget i ansiktet hans smeltet umiddelbart til et dypt, varmt uttrykk da han så på henne og magen hennes.

– Vi drar herfra nå, Val. Ambulansen venter utenfor, og legen har allerede sjekket at den lille har det bra. Ingen kommer noensinne til å røre deg igjen.

Valeria trakk et dypt pust, kjente at datteren endelig sparket igjen, og nikket svakt mens hun lente seg mot brorens trygge skulder.