# Mafiasjefen oppdager at en servitør reddet lillesøsteren hans, som er synshemmet

DEL 2

Drivhuset lå i enden av den store hagen, fylt med duften av fuktig jord og jasmin. Da Leandro åpnet døren, hørte han lyden av fingre som strøk over bladene på en bregne.

Elisa snudde seg mot ham da hengslene knirket.

– Du kom, sa hun med et dempet smil.

– Broren din lot meg ikke akkurat velge, svarte han og kjente at spenningen i kroppen slapp taket.

Hun hadde på seg en enkel, grønn kjole, og det blonde håret falt løst over skuldrene. Selv om hun var blind, virket måten hun orienterte seg på overraskende trygg i det grønne rommet.

– Santiago er en beskyttende mann. Noen ganger litt for beskyttende, sa hun lavt. – Men han har et godt hjerte, selv om verden rundt oss bare ser det som er hardt.

De neste ukene ble en fullstendig omveltning for Leandro. Han flyttet inn i det vesle gjestehuset på eiendommen, fikk helsehjelp for såret etter knivstikket, og begynte treningen med Ramiro. Ramiro var en taus mann med mange arr etter år i tjeneste for Valdés-familien. Han lærte Leandro hvordan han skulle avlevere oppmerksomhet til omgivelsene, hvordan han skulle sjekke kjøretøy, og hvordan han kunne beskytte Elisa uten å skape unødvendig oppmerksomhet.

Jobben som livvakt viste seg å være helt annerledes enn han hadde forestilt seg. Det handlet sjeldnere om konfrontasjoner og våpen, og mer om tålmodighet, observasjon og det å være der når hun trengte det.

Elisa studerte musikk ved universitetet i Monterrey. Hver morgen kjørte Leandro henne til campus, bar vesken hennes til øvingsrommet, og ventet i nærheten til undervisningen var ferdig. Gradvis ble de vant til hverandres selskap. De snakket om alt og ingenting – om musikken hun spilte på pianoet, om moren hans som hadde gått bort, og om ensomheten som fulgte med det å bo i skyggen av en mektig bror.

For første gang på mange år følte Leandro at han hadde fast grunn under føttene. Gjelden var borte, og han hadde en jobb som faktisk betalte det han trengte for å leve et verdig liv.

Men han glemte aldri advarselen Santiago hadde gitt ham. Hver gang mafiasjefen krysset veien hans på eiendommen, kjørte en iskald kulde gjennom ryggen hans. Santiago holdt ord, men blikket hans var alltid årvåkent, som om han ventet på at Leandro skulle trå feil.

Tre måneder senere begynte imidlertid situasjonen rundt familien Valdés å tilspisse seg.

En ettermiddag, da Leandro ventet på Elisa utenfor musikkbygningen, la han mærke til en bil som hadde stått parkert litt for lenge på den andre siden av gaten. Det var en grå sedan med tonede ruter. Sjåføren hadde motoren igang, men gjorde ingen mine til å gå ut.

Leandro strammet grepet om nøklene i lommen. Han husket Ramiros ord: Hvis noe føles galt, er det fordi det er det.

Da Elisa kom ut av døren med noteboken i hånden, gikk han raskt bort og tok henne i armen.

– Vi drar nå, sa han rolig, men bestemt.

– Har det skjedd noe? spurte hun idet de satte seg inn i den svarte SUV-en.

– Ingenting å bekymre seg for. Bare en følelse.

De kjørte ut fra parkeringsplassen, men i speilet så han den grå sedanen følge etter dem på trygg avstand. Leandro tok en uventet sving inn i en smal sidegate for å teste om bilen fulgte etter. Den grå bilen svinge også av.

Dette var ikke tilfeldig. Noen forsøkte å finne ut hvem som sto oss nær, og Elisa var målet.

Han tok opp telefonen og ringte direkte til Santiago.

– Vi blir forfulgt, sa Leandro uten å kaste bort tid på innledninger. – En grå sedan med to personer foran. Vi er på vei mot den nordlige ringveien.

I den andre enden var det et kort sekunds stillhet før sjefens stemme skar igjennom:

– Kom deg vekk fra hovedveiene. Jeg sender en bil for å møte dere ved San Lucas-tunnelen. Ikke stopp for noen.

Leandro trykket gasspedalen dypere ned. Motoren brummet tungt da SUV-en skjøt fart fremover. Ved siden av ham holdt Elisa seg fast i dashbordet, med et blekt uttrykk i ansiktet.

– Er det fare på ferde, Leandro?

– Sitter du trygt? spurte han i stedet for å svare direkte.

– Ja.

– Da skal du ikke bekymre deg. Jeg slipper ingen til å skade deg.

De svingte inn i den skyggefulle tunnelen akkurat idet den grå sedanen forsøkte å presse seg forbi på venstre side. Leandro snudde rattet raskt og holdt sin posisjon, slik at den andre bilen ble tvunget til å bremse opp mot betongveggen.

Noen hundre meter lenger fremme stanset to store, svarte biler på tvers av veien. Ramiro og tre andre menn hoppet ut med våpnene klare.

Leandro stanset bilen like bak dem.