Den trykkende varmen i Texas tynget dette fredelige boligområdet da konstablene Clara Vance og Sarah Miller gikk opp trappene til verandaen. De rykket ut til en nødanrop som rapporterte bekymringsfulle skrik og skrik fra innsiden av huset. Clara justerte beltet og la hånden nær pistolhylsteret mens Sarah banket høyt på den mørke mahognidøren.
Betjent Clara:Dallas-politiet! Åpne døren!
Etter de første slagene fulgte stillhet, men noen sekunder senere lød en høy, gjennomtrengende stemme bak bolten. Hun virket krevende, aggressiv og merkelig nær.
Indre stemme:HVEM ER DER?
Agent Sarah:Politistasjonen! Vi mottok en melding om vold i hjemmet! Vennligst åpne døren umiddelbart!
Indre stemme: HVA VIL DU?
Agent Clara:Vi må sjekke sikkerheten til beboerne inne! Lås opp døren umiddelbart!
Indre stemme:KOM DEG VEKK HERFRA!
Clara og Sarah utvekslet et raskt og bekymret blikk. Stemmen var merkelig hard og stiv, nesten kunstig, og likevel hadde nektelsen av å adlyde umiddelbart eskalert situasjonen. Clara grep radioen for å tilkalle forsterkninger, og antok at en befestet person eller en gisselsituasjon utspilte seg rett foran øynene deres.
Agent Clara:Dispatch, her enhet 204. Vi har en gjenstridig person inne i leiligheten som nekter å åpne døren. Umiddelbar handling kreves.
Agent Sarah:“Madame eller Monsieur, hvis dere ikke åpner denne døren innen ti sekunder, bryter vi opp inngangen!”
Plutselig høres et skingrende og iskaldt rop under verandaen, etterfulgt av lyden av voldsomme slag mot møblene i inngangen. Politimennene trakk seg tilbake, trakk våpnene og inntok en forsvarsposisjon. Ingen av dem kunne ha forestilt seg at stemmen bak døren skjulte en seks år gammel hemmelighet, som involverte en uløst forsvinning, svindel med livsforsikring verdt millioner, og et skjult rom på loftet som aldri skulle ha blitt oppdaget.
Skrik bak den låste døren
Agent Clara:Sarah, ta venstre side av rammen. Hvis denne døren åpnes, beveger vi oss raskt og lavt.
Agent Sarah:Forstått. Jeg støtter deg. Den som er der inne ser helt forstyrret ut.
Betjent Clara:Herr eller fru! Siste advarsel! Gå bort fra døren og lås den opp!
Indre stemme:POLITI! ÅPNE DØREN!
Sarah stivnet i full bevegelse, fingrene knyttet seg rundt tjenestevåpenet mens hun blunket, fullstendig forvirret.
Agent Sarah:Er det… Gjentok denne personen bare det du sa?
Agent Clara:Ikke la deg selv bli desorientert. Dette kan være en taktikk for å kjøpe tid eller skjule bevis.
Indre stemme:HVA VIL DU? HVA VIL DU?
Agent Sarah:Det er noe dypt merkelig med denne tonen. Hør på pitchen. Den er for høyfrekvent, for rytmisk.
Betjent Clara:Jeg bryr meg ikke om de ser ut som en tegneserieskurk, Sarah. Nødsignalet nevnte skrik, knust glass og trusler. Bryt ned låsen.
Sarah trådte frem, løftet den tunge taktiske støvelen og slo den hardt inn i slaget ved siden av håndtaket. Treverket knuste med et høyt smell, låsen ga etter, og den tunge døren åpnet seg vidt mot den svakt opplyste inngangen.
Agent Clara:Politi! Hendene i været! Ned!
De to politimennene stormet over terskelen og feide inngangshallen med våpnene sine. Huset var plettfritt, badet i mykt naturlig lys som sildret inn gjennom de høye buede vinduene. Ingen spor av blod, ingen tegn til kamp, og ingen i gangen. I stedet satt en knallgrønn amazonpapegøye på en stor flett lenestol nær klesstativet, som ristet voldsomt på hodet fra venstre til høyre.
Papegøye:HVA VIL DU? POLITI! ÅPNE DØREN!
Sarah senket sakte pistolen, blikket frosset i ren vantro mens skuldermusklene slappet av i et dypt sukk.
Agent Sarah:Tuller du? Clara, se på dette!
Betjent Clara:En fugl? Har du nettopp brutt opp inngangsdøren på et hus på grunn av en fugl?
Papegøye:HOLD KJEFT! STOPP! KOM UT!
Agent Sarah:Vent… Lytt til de andre setningene han sier. Det er ikke bare en tilfeldig etterligning. Det ser ut som en krangel.
Betjent Clara:Papegøyer imiterer alt eierne deres sier, Sarah. Eieren ser sannsynligvis for mange krimserier eller roper til TV-en.
Papegøye:IKKE RØR MEG, ARTHUR! LEGG NED VÅPENET, ARTHUR!
Luften i korridoren frøs umiddelbart. Clara stoppet brått, hånden hang i kofferten, og snudde hodet mot fuglen.
Agent Clara:Hva sto det nettopp?
Agent Sarah:Han sa… “Legg ned våpenet, Arthur.” Clara… Arthur Vance?
Betjent Clara:Arthur Vance var eiendomsutvikleren som forsvant for seks år siden i dette samme nabolaget. Saken hadde blitt klassifisert som mistenkt drukning i innsjøen.
Papegøye:GJEM PENGENE! GJEM PENGENE PÅ LOFTET!
Agent Sarah:Clara… Det er ikke bare et bråkete kjæledyr. Denne fuglen spiller av Arthur Vances siste kamp før hans forsvinning.
Agent Clara:Ring kriminalavdelingen og rettsmedisinsk politi umiddelbart. Ingen trenger å forlate eiendommen, og vi vil lete gjennom huset fra topp til bunn.
Et vitnes ord
Agent Sarah:Dispatch-tjeneste, enhet 204. Avbryt det taktiske teamet, men send umiddelbart detektiv Miller og et rettsmedisinsk team til hjemmet. Vi har potensielle bevis i Vances savnet-sak.
Betjent Clara:Bra. La oss se hvem som bor her nå. Eiendomsregistre viser at huset ble solgt til et privat selskap for tre år siden.
Papegøye:IKKE GJØR MEG VONDT! ARTHUR, VÆR SÅ SNILL!
