I noen sekunder sto han urørlig ved døren.
Han hadde tilbrakt natten på en forretningsmiddag i sentrum av Madrid, i et forsøk på å forhindre at en konflikt mellom flere partnere endte i retten. Da han kom tilbake til hjemmet sitt, et gammelt renovert palass i El Viso, ønsket han bare stillhet.
Men da han gikk opp til første etasje, hørte han en støvsuger.
Den lyste opp.
Den var i ferd med å falme.
Den var tent igjen.
Han fulgte lyden til kontoret sitt og åpnet døren.
Alba var der.
Hun var Rocíos datter, kvinnen som hadde jobbet i det huset i åtte år.
Jenta rakk så vidt pulten. Hendene hans var røde av det kalde vannet, en fuktig klut mellom fingrene, og festet til ryggen med et blått lommetørkle sov Hugo, hans ti måneder gamle bror.
Alba grep støvsugeren med begge hender og prøvde å flytte den.
Han klarte det ikke.
Han skjøt igjen.
Så stoppet hun for å sjekke at babyen fortsatt sov.
“Ikke våkne, Hugo,” hvisket han. Vi må bli ferdige før Don Lorenzo kommer.
Lorenzo kjente noe ubehagelig i brystet.
Jenta visste ikke at han sto bak.
Han bøyde seg ned for å plukke opp en klut som hadde falt til bakken og mumlet:
“Hvis mamma mister jobben, blir vi kastet ut av leiligheten.”
Lorenzo kom inn.
Alba snudde seg plutselig.
Frykt dukket umiddelbart opp i ansiktet hans, men forsvant nesten umiddelbart. Han rettet ryggen som om han ville se eldre ut.
“Hvor er moren din?”
“Hjemme.”
“Hvorfor kom du ikke?”
Alba så ned.
“Hun er syk.
“Og du gjør jobben din?”
Jenta strammet stoffet.
“Vær så snill, ikke spark henne.
Lorenzo svarte ikke.
Rocío hadde gått inn i huset hennes praktisk talt hver dag i åtte år. Han visste hvilken kaffe han drakk og når vakten hans sluttet. Men hun visste ikke hvor mye hun betalte i leie, om hun hadde oppsparte midler eller om noen kunne hjelpe henne når hun ble syk.
“Alba, du er 6 år gammel. Du burde ikke være her.
“Jeg vet hvordan man rydder.”
“Det er ikke det det handler om.
“Mamma gråt. Han sa at hvis han var borte igjen, ville de kanskje lete etter noen andre.
Lorenzo følte seg skamfull.
Jeg var i ferd med å spørre henne hvem som hadde sagt noe slikt da Alba sakte snudde hodet mot neste bibliotek.
Uttrykket hans endret seg.
—Don Lorenzo…
“Hva er galt?”
Jenta pekte på den enorme trehyllen som dekket hele veggen.
“Hvorfor er det noen der inne?”
Lorenzo rynket pannen.
“Hvor?”
“Fra veggen.”
“Det er ingen bak den veggen.
Alba nektet.
“Ja, det er det.
“Hvordan vet du det?”
“Fordi det kaller.”
Lorenzo trodde han snakket om noe støy fra rørene.
“Hva mener du?”
“Noen ganger klorer han. Og andre ganger får han 3 treff.
“Siden når?”
“I mange netter.
“Vet moren din det?”
“Ja, men han sier jeg ikke skal snakke om det.
Lorenzo hadde kjent huset i 7 år. Ifølge planene var det bak det biblioteket en gammel vegg og et serviceområde som ble stengt under en tidligere renovering.
Ikke noe mer.
Alba løftet en finger.
“Hør her.
De to sto stille.
I noen sekunder skjedde ingenting.
Så kom lyden.
Toc.
Toc.
Toc.
Lorenzo så på veggen.
Alba forble urørlig.
Noen sekunder gikk.
Igjen.
Toc.
Toc.
Toc.
De så ikke ut som rør.
Det var ikke varmen.
Lyden kom nøyaktig bak bokhyllen.
Lorenzo krysset biblioteket og strøk hendene over listene.
Ingenting beveget seg.
Så hørte han en berøring.
Sakte.
Som om noen hadde dratt noe til den andre siden.
Alba trakk seg unna.
“Det er lyden.
Lorenzo tok frem mobiltelefonen og ringte Sergio Molina, mannen som hadde hatt tilsyn med flere reparasjoner på huset.
“Jeg trenger at du kommer nå.”
“Klokka er over to.
“Hent verktøy.”
“Hva skjer?”
Lorenzo så på biblioteket igjen.
“Jeg tror jeg har et rom i huset mitt som ikke vises på noe kart.
Mens han ventet, tok han Alba med til kjøkkenet.
“Har du spist middag?”
Jenta svarte ikke.
Lorenzo åpnet kjøleskapet. Det var rikelig med mat.
Han varmet opp en bolle med kraft, skar brød og lot frukt stå på bordet.
Alba begynte å spise sakte.
Så gjorde han det med en fart som fikk Lorenzo til å se bort.
For første gang virket det enorme kjøkkenet absurd for ham.
Det var nok mat til flere dager, og en seks år gammel jente hadde jobbet sulten fordi hun trodde det var avhengig av å holde henne hjemme.
Sergio ankom 25 minutter senere.
Han undersøkte bokhyllen, tok ut flere bøker og førte en lommelykt rundt kantene.
“Det er noe merkelig her.
Introduserte et verktøy mellom to paneler.
Han presset på.
Et klikk lød.
En hel del av biblioteket ble flyttet noen centimeter.
Bak den dukket det opp en svart åpning.
