“Han er for fattig til å mate datteren min!” — sa bonden… Inntil mannen kjøpte hele gården

“Han er for fattig til å mate datteren min!” — sa bonden… Inntil mannen kjøpte hele gården. DEL 1 Gabriel Reyes ankom Rancho El Encino en maimorgen, med ryggsekk på skuldrene, støvete støvler og en hatt så slitt at det så ut som om den hadde overlevd flere tørre årstider enn eieren. Gården strekker seg over de rødbrune slettene i Jalisco-regionen. Den har store kvegstaller, steinlåver og mer enn 2 000 hektar land eid av Castañeda-familien. Da forvalteren spurte hvor han kom fra, svarte Gabriel at han hadde jobbet på en gård i Zacatecas, visste hvordan man håndterte storfe, og ikke hadde noen familie som var avhengig av ham. Han lyver ikke. Han nevner rett og slett ikke at Reyes er morens etternavn, eller at faren hans fortsatt er i live,

eller at etter å ha tatt på seg enkle klær, finnes det en historie mannen ikke kunne ha forestilt seg. En ettermiddag kollapset en hjort nær låven. Mens de andre leter etter veterinær, undersøker Gabriel tennene hennes, ber om saltvann og ber om at hun blir tatt med til et skyggefullt sted. —Du er opplyst, forklarer jeg. Hvis vi venter på veterinæren og ikke gjør noe, vil hun ikke overleve. Don Julián så på ham med vantro. —Du snakker som om du har lært. Gabriel fortsatte å ta vare på dyrene. —Det har jeg lært siden jeg så det. Den hjorten overlevde. Siden da har ingen protestert mot avgjørelsen hans. To måneder senere, under byens hellige festival, møtte Gabriel Mariana Castñeda. Hun har på seg en enkel blå kjole og hjelper en jente som har mistet en sandal midt i en folkemengde.

Hun har ikke den samme arrogante holdningen som eieren hans. Han reiste seg og oppdaget at Gabriel så på ham. —Hva ser du på? — spurte han. —Jeg tenker at de fleste vil ringe moren hans. —De fleste er redde for å bli skitne. De møttes igjen på markedet, deretter ved elven, og begynte etter hvert å se hverandre hver uke. Mariana oppdager snart at Gabriel ikke er noen vanlig sjakkbrikke. Da hun snakket om et lån faren hadde bedt om, spurte han: —Er renten fast, eller er det relatert til inflasjon? Mariana så overrasket på ham. —Siden når begynte cowboyer å be om transporttjenester? —Siden de vet at en dårlig signatur kan ta mer land enn en regntid. Ved en annen anledning finner Gabriel en feil i arkivene om storfeoppdrett.

—Hun lukket sakte mappen sin. —Du fortalte meg ikke alt. Gabriel holdt blikket. —Jeg skal fortelle ham når jeg kan uten å virke som en unnskyldning. Hun ville tvinge ham, men noe i stemmen fikk henne til å stoppe. Hemmeligheten kunne ha ventet, hvis ikke Emiliano Castañeda, Marianas bror, allerede hadde oppdaget dette forholdet. Emiliano ventet i flere år med å arve El Encino. Han har på seg dyre skjorter, kjører en ny lastebil og snakker om arbeiderne som om de var maskiner. Det var han som informerte faren hennes. Don Octavio Castñeda er en mann med mer selvtillit enn mange av mennene som sitter ved dette bordet. Don Octavio reiste seg sakte. —Si til ham at han skal komme. Jeg vil se ham ansikt til ansikt. Gabriel ankom El Encino påfølgende lørdag.

Han har på seg sin beste skjorte, selv om den er lappet på den ene hånden. Han spurte: —Er renten fast, eller er det relatert til inflasjon? Mariana så på ham med overraskelse. —Siden når begynte cowboyer å be om transporttjenester? —Siden de vet at en dårlig signatur kan ta mer land enn en regntid. Ved en annen anledning finner Gabriel en feil i arkivene om storfeoppdrett. —Siden når begynte de å be om frakt? —Siden når visste de at en dårlig signatur kan ta mer land enn en regntid. Han snakket sakte til ham. —Du fortalte meg ikke alt. —Fordi leverandøren har inkludert varene i prisen. Han sa så at han ville si ifra når jeg kanskje ikke virket som en unnskyldning. Hun ville tvinge ham, men noe i stemmen fikk henne til å stoppe. Hemmeligheten kunne ha ventet, hvis ikke Emiliano Castñeda, Marianas bror, ennå hadde oppdaget dette forholdet. Emiliano ventet i flere år med å arve El Encino. Han har på seg dyre skjorter, kjører en ny lastebil og snakker om arbeiderne som om de var maskiner. Det var han som informerte faren hennes. Don Octavio Castñeda var en mann som gjorde selvfølelse til en religion. Han dyrket en stor del av gården med hardt arbeid, men suksess lærte ham å forstå at makt kan misbrukes. —Min datter med en sjakkbrikke? —spurte han, og rykket med hånden. —Det slutter i dag. Mariana nektet. —Jeg vil ikke fortelle deg om sjakken. —Når visste de at Gabriel ikke var en vanlig sjakkbrikke. —Helt siden de visste at Gabriel ikke var en vanlig