En ung kvinne gikk i hemmelighet med på å gjemme en etterlyst rømling på loftet uten at mannen hennes visste om det. Mannen tryglet henne om hjelp, og hun ga ham til og med mat. Den fremmede lovet å dra tidlig neste morgen, men midt på natten skjedde noe forferdelig i huset. Dagen etter ble hele landsbyen rystet av det som hadde skjedd
Anna bodde sammen med mannen sin i et lite hus i utkanten av landsbyen. Huset lå ikke langt fra skogen, og bak det sto et gammelt uthus der de oppbevarte høy, verktøy og forsyninger til vinteren.
Annas mann, Viktor, jobbet på en gård i nærheten og kom ofte hjem sent på kvelden. Anna var som regel alene hjemme, tok seg av husarbeidet, laget middag og stelte dyrene.
Den dagen hadde Viktor reist til nabobygda tidlig om morgenen for å ordne noen saker. Han hadde fortalt kona at han ikke ville komme tilbake før sent på kvelden.
Rundt klokken fire om ettermiddagen hørte Anna en forsiktig banking på døren.
På dørterskelen sto en ung mann på rundt tretti år. Klærne hans var skitne, han hadde kloremerker i ansiktet, og han pustet tungt som om han hadde løpt lenge.
«Vær så snill, hjelp meg. Jeg trenger et sted å gjemme meg til i morgen tidlig», ba den fremmede.
Anna ble redd og ville lukke døren, men mannen skyndte seg å forklare at politiet var etter ham.
«Jeg blir anklaget for en forbrytelse jeg ikke har begått. Jeg rømte fordi ingen tror på meg. Hvis de fanger meg, havner jeg bak lås og slå igjen.»
«Vil du gjemme deg her hos oss? Men jeg bor sammen med mannen min, og han ville aldri gått med på noe slikt», svarte Anna.
Den fremmede begynte å trygle henne og forsikret henne om at han ikke ville skade noen. Han fortalte at han nesten ikke hadde spist på to dager, at han hadde overnattet i skogen, og at han bare ønsket å få hvile litt.
Anna nølte lenge. Hun forsto at det var farlig å hjelpe en rømling, men mannen så så utslitt ut at hun fikk medfølelse med ham.
Til slutt gikk hun med på å gjemme ham på det gamle loftet over uthuset, et sted Viktor nesten aldri gikk opp.
Anna førte den fremmede opp trappen, viste ham et skjulested bak store hauger med høy og kom tilbake med brød, ost og en flaske vann.
«Jeg ber deg bare om å være stille og ikke gå noe sted. Mannen min må ikke få vite noe. Du må dra herfra i morgen tidlig», advarte hun.
Mannen takket henne flere ganger og lovet å forsvinne før daggry.
Men den natten skjedde det noe så forferdelig i huset at hele landsbyen var i sjokk neste morgen
Fortsettelsen av historien finner du i den første kommentaren
Om kvelden kom Viktor hjem, utslitt etter arbeidsdagen. Anna dekket på bordet, de spiste middag og snakket litt om gårdsarbeidet.
Kvinnen prøvde å oppføre seg som vanlig, selv om hun hele tiden tenkte på den fremmede som befant seg bare noen få meter unna.
Rundt klokken elleve la ekteparet seg for å sove.
Nærmere klokken to om natten våknet Viktor plutselig av noen merkelige lyder. Først trodde han at det var dyr som beveget seg ute på gårdsplassen, men så hørte han en dump lyd fra uthuset.
Mannen lyttet nøye og hørte tydelig en stemme.
«Anna, hørte du det? Det er noen i uthuset», sa han mens han steg ut av sengen.
Anna ble øyeblikkelig blek.
«Det er sikkert kattene som har kommet seg opp på loftet. Legg deg igjen, så ser vi på det i morgen tidlig.»
Men Viktor var allerede i ferd med å ta på seg støvlene.
Han tok spaden som sto ved døren og gikk ut på gårdsplassen. Anna løp etter ham og forsøkte å stoppe ham, men mannen ville ikke høre.
Da Viktor åpnet døren til uthuset, hørte han enda en lyd ovenfra. Det hørtes ut som om noen flyttet på tunge gjenstander.
Mannen skyndte seg opp tretrappen.
I samme øyeblikk hørte den fremmede skrittene og kom frem fra gjemmestedet sitt. I mørket så Viktor en mannsskikkelse som plutselig beveget seg rett mot ham.
«Hvem er du?! Hva gjør du i huset mitt?!» ropte Viktor.
Den fremmede forsøkte å forklare seg, men den skremte huseieren trodde at han var en innbruddstyv som var i ferd med å angripe ham.
Viktor svingte spaden brått og slo mannen i hodet.
Den fremmede falt ned på tregulvet og reiste seg aldri igjen.
Anna, som akkurat hadde kommet opp på loftet, fikk øye på mannen som lå på gulvet og skrek.
«Viktor, hva har du gjort?! Det var jeg som slapp ham inn!»
Mannen snudde seg langsomt mot kona uten å forstå hva hun snakket om.
