«Nei», hvisket Shashidhar.
Dadis hender klemte seg rundt kanten av stålkisten.
«Ramanlal underviste i matematikk på skolen der jeg jobbet før jeg giftet meg. Vi hadde tenkt å gifte oss.»
«Du var allerede forlovet med Pitaji.»
«Jeg var forlovet av familien min. Jeg hadde ikke vært enig i mitt hjerte.»
Shashidhar ristet på hodet.
«Faren min ville aldri ha giftet seg med deg hvis du bar på en annen manns barn.»
«Han visste det.»
Rommet ble stille.
Til og med Ahaana sluttet å leke med Maajis armringer.
Dadi fjernet en bunt med brev knyttet sammen med grønn tråd.
«Ramanlal døde i en bussulykke før han fikk vite at jeg var gravid. Da foreldrene mine oppdaget tilstanden min, ville de sende meg bort. Govind hørte hva som hadde skjedd.»
Govind Vyas.
Mannen Shashidhar hadde tilbedt.
Faren hvis fotografi fortsatt hang over bungalowens bønnehylle.
«Han kunne ha avsluttet forlovelsen», fortsatte Dadi. «I stedet kom han til foreldrenes hus og sa at barnet skulle bære navnet hans.»
Shashidhars ansikt forvridd seg.
“Hvorfor?”
«Fordi han elsket meg.»
«Han tok imot en annen manns barn?»
«Han aksepterte meg. Du var ikke en gjeld han tolererte.»
Dadi løftet én bokstav.
«Han skrev dette uken før bryllupet vårt.»
Stemmen hennes skalv mens hun leste.
**Et barn velger ikke omstendighetene rundt sin fødsel. Hvis jeg kommer inn i Trivenis liv, kommer jeg inn i alt. Jeg vil aldri la gutten tro at han kom uønsket.**
Shashidhar snudde seg bort.
I syttito år hadde han skrytt av renheten i Vyas-blodslinjen.
Han hadde sammenlignet neser, panner og temperament ved hver fødsel.
Han hadde hånet søskenbarn som giftet seg utenfor lokalsamfunnet.
Han hadde offentlig avvist datteren min fordi en rapport sa at hun ikke bar blodet hans.
Nå hadde mannen hvis navn definerte ham aldri delt hans blod i det hele tatt.
Pradyumna plukket opp fotografiet.
“Har Dadaji noen gang behandlet Pitaji annerledes?”
«Aldri,» sa Dadi. «Han holdt Shashi før meg. Han holdt seg våken gjennom alle feberårene. Han solgte morens armbånd for å sende ham på universitetet.»
Hun så på sønnen sin.
«Govind ble din far gjennom alle valg han tok etterpå.»
Shashidhars øyne fyltes med tårer.
«Du skulle ha fortalt meg det.»
«Ville du ha lyttet?»
“Ja!”
«Du kunne ikke høre Vaidehi mens hun satt rett foran deg.»
Ordene traff ham i stillhet.
Dadi pekte mot den uåpnede laboratoriekonvolutten.
«Og den rapporten venter fortsatt.»
Shashidhar stirret på det.
Frykten kom tilbake i ansiktet hans.
Frem til det øyeblikket hadde alle antatt at panikken hans kom fra å oppdage hemmeligheten bak hans egen fødsel.
Men jeg så noe annet.
Måten blikket hans unngikk Maaji.
Måten fingrene hans krøllet seg da Pradyumna rakte etter konvolutten.
Måten han hvisket på: «Vi trenger ikke å åpne den nå.»
Pradyumna frøs til.
«Du insisterte på å teste meg.»
«Det var før mamma avslørte dette.»
«Hva har Dadis hemmelighet å gjøre med hvorvidt jeg er din biologiske sønn?»
“Ikke noe.”
«Åpne deretter rapporten.»
Shashidhar reiste seg.
«Jeg sa at vi har lært nok.»
«Nei», sa jeg.
Alle ansiktene vendte seg mot meg.
I flere dager hadde Shashidhar krevd at kroppen min, ekteskapet mitt og datteren min skulle undersøkes foran andre.
Nå som vitenskapen hadde nådd stolen hans, ønsket han privatliv.
«Du anklaget meg offentlig», fortsatte jeg. «Du la ut rapporten i familiegruppen. Du lot fremmede stille spørsmål ved barnet mitt. Du får ikke slutte fordi svaret har blitt ubehagelig for deg.»
Uttrykket hans stivnet.
«Dette er mellom sønnen min og meg.»
«Du gjorde blod til alles sak.»
Pradyumna plukket opp konvolutten.
«Pitaji, visste du det?»
Shashidhar svarte ikke.
Maaji reiste seg sakte.
Ansiktet hennes var blitt grått.
«Shashidhar,» hvisket hun, «hva har du gjort?»
Han så på henne.
Det var da hun forsto.
«Du visste hva besteforeldretesten ville vise.»
Pradyumna stirret på dem begge.
«Hva snakker hun om?»
Maaji dekket for munnen.
«Nei,» sa hun. «Du kunne ikke ha brukt det.»
«Brukte hva?» spurte Pradyumna.
Shashidhar strakte seg etter konvolutten.
Mannen min dro den bort.
«Svar meg.»
Den gamle mannens skuldre falt sammen.
Maaji begynte å gråte.
«Etter at vi giftet oss, mistet jeg fire svangerskap,» sa hun. «Så fortalte legene oss at Shashidhar ikke kunne få barn.»
Pradyumna ble helt stille.
Dadi lukket øynene.
«Vi dro til en klinikk i Mumbai», fortsatte Maaji. «Det var et donorprogram. Det var privat. Lovlig. Shashidhar signerte alle samtykkeskjemaene.»
Mannen min så på mannen som hadde oppdratt ham.
«Du visste at jeg var unnfanget av en donor?»
Shashidhar senket hodet.
“Ja.”
Det ene ordet knuste noe inne i rommet.
Pradyumna satte seg sakte.
Ahaana rakte hånden mot ham, men han la ikke merke til det.
Maaji tok babyen og holdt henne tett inntil seg.
«Du var ønsket,» sa hun til sønnen sin. «Vær så snill å forstå det først. Vi ba for deg. Vi valgte prosedyren sammen.»
